Foreningen har avholdt årsmøte 26.02.2019.

Årsberetningen og årsregnskapet med revisors beretning ble enstemmig godkjent, og valget ble gjennomført etter valgkomiteens anbefaling. Styremedlemmene som var på valg, tok gjenvalg og takket for tilliten. Styret ser frem til å ta fatt i spennende pågående og nye saker for medlemmene.

Generelt

Et bredt spekter av saker med betydning for medlemmene har blitt tatt opp.

Hovedvekt er lagt på god varehandelsutvikling i sentrum og at arealbruksplaner, offentlige beslutninger og andre positive bidrag til bærekraftig sentrumsutvikling fremmer det formålet. Samtidig har foreningen arbeidet for å sikre lik og tydelig forutsigbarhet for alle handelsaktører i medlemsområdet. Der hvor vi har sett at varehandelstilbudet fragmenteres, har hovedsaken vært å vinne handelen tilbake til sentrum generelt.

Interkommunalt fokus

Foreningen har interkommunalt fokus for næringslivet i Asker og Bærum. Kommunekontakten for harmonisering av handelsforutsetningene over kommunegrensen har vært en gjennomgående rød tråd i vårt arbeid når det gjelder arealplan, trafikk, parkering, skiltbestemmelser og vegvesen, arbeid med politi og kriminalitet.

Kommuneutvidelsen

Asker kommune vil fra 2020 også omfatte Hurum og Røyken som integreres i medlemsområdet. Vårt arbeid så langt viser at i foreningen står overfor nye utfordringer her i å kunne bidra til naturlig, forsterket sentrumsutvikling. Det nye området har en mer spredt bosatt befolkning og en infrastruktur med mindre urban karakter.

Planen er å videreføre vårt arbeid gjennom de alt etablerte samarbeidsrelasjoner. Men alt må ikke være blåkopi av det vi har fått til.

Felles strategisk næringsplan

Foreningen anbefalte som utgangspunkt felles strategisk næringsplan eller et formelt uttalt koordinert plansamarbeid så langt råd er for de to kommunene. Men med nye Asker som medlemsområde så er det ikke lenger et like aktuelt plangrep. Foreningen har likevel vært en pådriver i de underliggende prosesser for å implementere sentrumsutviklingstenkningen i samarbeidsprosessene til de strategiske næringsplanene så langt som de får betydning for de fysiske forretningene

Kontaktnettet

Det har vært politiet og vekterselskapene, konfliktrådet, kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Miljøvern- og andre departementer, Vegvesenet. Oslo Handelsstands Forening og andre lokale handelsstandsforeninger og enkelte sentrumsforeninger og næringsrådene. Vegvesenet har etter hvert blitt en veldig viktig premissleverandør for forretningenes virksomhet. Spesielt i lokaliserings-, atkomst- og skiltsaker som forslags- og innsigelsesmyndighet i enkeltsaker og i overordnete plansaker. I vårt område bruker de fleste kundene privatbil for å handle (ca 75 %). Da blir det viktig også å ha kontakt med vegvesenet og sørge for at arealplanene tilpasses bilen så godt som mulig.

Medlemskontakten

Medlemskontakten er holdt fortløpende via e-post, personlige møter om konkrete saker og gjennom vår hjemmeside, abhsf.no som holdes a jour med utvalgte nyheter.

Årets vinnere (2018) av Husfruens Nøkkelknippe

Hud, Asker sentrum, og Ganni, Sandvika Storsenter. Ordførerne stod for prisutdelingen i Asker sentrum med god oppmerksomhet fra media. Se abhsf.no/vakn-opp/husfruen/

Økonomisk resultat

Årsregnskapet er gjort opp med et underskudd på kr. 6111.

Noen hovedsaker og hovedsaksområder

”Handelen bygger staden”, men ikke over alt

PR-arbeidet som vi startet i 2012, er stadig aktuelt. Utfordringen vår er å formidle dyp og konkret innsikt til relevante kommunale beslutningstakere som behandler og avgjør viktige rammevilkår for forretningene. Bærum kommunes kommuneplan 2017-35 med en klar sentrumsstruktur og bestemmelser om at salgsvirksomhet på detaljnivå skal finne sted i sentrene, bekrefter at vi vinner frem i Bærum med foreningens sentrumssynspunkter. Tilsvarende registrerer vi i Asker. Men det er et avvik i forhold til dette lokaliseringsprinsippet for fysiske forretninger i kommuneplanbestemmelsene

§ 15 i Bærum om at dagligvareforretninger kan tillates etablert i boligområder ”som mangler et dagligvaretilbud”. Begrunnelsen er at dagligvareforretningene bør ligge der folk bor av hensyn til miljø og helse tilgjengelig for gange og sykkel.

Asker kommune legger de samme bestemmelser og vurderinger til grunn.

Foreningen har i dette utfordringsbildet lagt vekt på at dagligvareforretningene bør ligge i sentrum fordi de skaper særlig mérhandel for de andre sentrumsforretningene.

Invitasjon til næringsrådene om å tenke nytt om bruken av næringsparkene

Foreningen har invitert næringsrådene til en brain storming/analysedugnad med kopi til næringssjefene om engasjement i dette temaet, en ”work shop samling” hvor målsettingen er å undersøke hvordan næringsparkenes ledige lokaler på Rud, Grini næringspark, Vøyenenga og Billingstadsletta kan brukes til noe annet enn salgsvirksomhet som konkurrerer mot butikkene i sentrene.

Men næringsrådene takket nei. De ville overlate bestemmelsen av næringsinnhold i næringsparkene til eierne. Foreningen anbefales å fortsette arbeidet med å få til en slik kreativ faglig utredning.

Arealplansaker i medlemsområdet og spesielt om innspill til forslag om ny Regional plan.

Arbeidet med enkeltsaker med lang historie er videreført i 2018.

Bærum kommune har fattet stoppvedtak for Europris i Grini næringspark hvor det drives salgsvirksomhet i strid med reguleringsbestemmelsene der. Saken er nå klagesak hos fylkesmannen. Den avgjøres i februar 2019.

Asker kommune har igangsatt enkeltvis byggesaks/dispensasjonssaksbehandling av sakene vi har tatt opp på Billingstadsletta. Første ”prøvesak” er Staples som ikke driver salgsvirksomhet innenfor gjeldende arealbruksbestemmelser og som har søkt om dispensasjon. I en uttalelse til saken deler fylkesmannen denne oppfatningen og fraråder dispensasjon.

På Rud/Hauger i Rudssletta 24 har eier satt i gang en prosess for å bygge et multivarekonsepthus med omkring 10000 kvm salgsarealer over 2 etasjer for Jula, Power og T. Hansen (Torshov Bilrekvisita) . Det vil i så fall bli salgsvirksomhet med typiske sentervarer/småvarer som fullstendig utvanner reguleringsbestemmelsene som tillater ”møbler og brune- og hvite varer og forretning for salg av biler, båter, maskiner og lignende samt utstyr til slike ….”.

Generelt har foreningen fulgt opp kommuneplan-, fylkesplan- og reguleringsplan-bestemmelsene om forretningsetablering i sentrumsområdene. Tatt direkte kontakt med private tiltakshavere, med kommunene og fylket for å forebygge mot nye ulovlighetssaker. Vi har lagt spesielt vekt på at den regionale planbestemmelsens overgripende målsetting om lokalisering av handelsvirksomheter i sentrumsområder skal få gjennomslag og forhindre at detaljhandel slippes fritt og at det etableres en form for åpent forretningsland i næringsparken slik som vi ser tendenser til.

Å fremme likebehandling av ”ulovlige forretninger” i medlemsområdet

Foreningen har arbeidet for å sikre at like saker som angår handelsnæringen, behandles likt i medlemsområdet. Foreningen har formidlet rettslige vurderinger og praksis til og fra fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene. Kommunen og i fylkeskommunen er orientert om sakene som er tatt opp, vår argumentasjon og hvordan tilsvarende saker er avgjort i nabokommunen. Arbeidet for harmonisering av rettsreglene og oppfatningen av begreper og definisjoner innenfor varehandelen og de tilstøtende områder og lik vurdering av like fakta har vist seg å være nyttig for forutsigbarhet bl. a.

Lagersalg i idrettsanlegg

De ulovlige lagersalgene i Bobla, Kadettangen, og i tribuneanlegget på Øvrevoll galoppbane har vært sakene. Fokus på dette området virker. Antall saker har gått ned.

Bobla: Etter direkte kontakt oppnådde foreningen at Bærum Sportsklubb som utleier stoppet salget. Samtidig ba de foreningen om støtte til sponsorakkvisisjon.

Øvrevoll: Norsk Rikstoto leier ut ulovlig til salg i idrettsanlegget på Øvrevoll. De har ikke vist samme vilje til å følge kommuneplanbestemmelsene. Saken er tatt opp med kommunen.

Salgsvirksomheten i disse hallene tar viktig omsetning fra de faste forretningene.

Handelsanalysen

Handelsutviklingsanalyse for detaljhandelen er holdt à jour i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB). Se foreningens hjemmeside., www.abhsf.no.

Analysematerialet for 2017 viser at områdene utenfor kommuneplanenes sentre for handelsvirksomhet har hatt den største omsetningsveksten. Det er en utvikling stikk i strid med de politiske vedtak. Billingstadsletta/Slependen peker seg ut med den største omsetningsveksten uten å ha senterstatus. Herfra utfordres kommunenes planer med ”vekst i sentrum”. Analysen dokumenterer godt denne tendensen de siste 10 årene.

Analysen viser også unntak. Fornebu med Fornebu senter har god vekst , + 15,8 %.

Analysetallene gir et bakteppe for å vurdere kommunenes politiske uttalte siktemål opp mot hva som skjer. Asker kommune har vedtatt at veksten skal komme i sentrene. Men vårt analysemateriale viser hovedtendensen, omsetningsnedgang. Det samme ser vi i Sandvika i et relativt perspektiv. Kommunen har vekstambisjoner for byen, men byens markedstyngde i kommunebildet faller markant.

Analysematerialet utgjør et viktig bakteppe for foreningens arbeid med å styrke sentrum.

Skilting til lokalsentrene

Sakene har både vært om midlertidig skilting til Kolsås, Rykkinn og Bærums Verk under veganlegget på E16 og om kontakt om generelt bedre skilting til sentrene. Utfordringen har vært å få vegvesenet til å gi plass til skillting til sentrene fra omkringliggende hovedveisystem. De styres av klare og stramme rammer for hvor mange steder det kan skiltes til på ett skilt. Foreningen har ikke vunnet frem med synspunktet, klar sikting til sentrene gjør det lettere å finne frem og gi økt trafikksikkerhet.

Foreningen har også understreket at skilt øker sentrenes tilgjengelighet for publikum. Foreningen har brukt skiltpraksis i Sverige for å få vegmyndighetene til å heve blikket noe og tillate skilting til handelssentrum med eget skiltsymbol for handel.

Henvendelsen til Samferdselsdepartementet i 2014 er fortsatt til behandling.

Bilens plass i sentrum

Foreningen har arbeidet for bilens plass i sentrum. Tilgjengelighet og parkering har fått fokus i flere bygge- og plansaker og i høringsuttalelsene til kommunenes klimaplaner. Det har møtt motstand.

I mange saker er behovet for parkeringsplasser satt for lavt av og ikke fremstilt godt nok i forhold til forretningenes behov. Omkring 75 % av kundene kommer med privatbil for å handle. Lokal kundetransport betyr likevel lite i forurensningssammenheng. Argumentasjonen mot bilbruk har dreid fra drivstoff til plassbruk. ”Bilen tar for mye plass i bybildet!” Foreningen har lagt til grunn at butikkene stort sett er helt avhengig av at kundene får parkeringsplasser når de kommer. Våre kundeundersøkelser viser det. Hver p.plass genererer 1 – 2 mill kr. i omsetning for butikkene avhengig av beliggenhet, bransje etc. Noen vitenskaplig sikre utsagn på detaljnivå er det vanskelig å komme med. Men hovedsynspunktet dokumenteres godt i tilgjengelige ”why people buy”-analyser. I vårt område med små og middels store sentre og møteplasser er biltilgjengelighet stort sett helt nødvendig for at de fysiske butikkene og for pick up points skal være attraktive. Synspunktet støttes av Trafikkøkonomisk institutt (TØI).

I uttalelse til Askers Temaplan Parkering har foreningen bedt kommunen gi temaet, kundeparkering, et eget faglig avsnitt. Det er fraværende i utredningen.

Foreningen har støttet at offentlig ladetilbud for elbiler utvides . Samtidig har foreningen understreket at det skal være likebehandling av elbiler og fossilbiler når det gjelder parkeringsbestemmelser i sentrum. Like bestemmelser for parkeringstid uansett drivstoff gir bedre sirkulasjon i bruken av plassene og bedre kundetilgjengelighet. Standpunktet møtte først motbør, men synes nå å være akseptert.

Netthandel i utvikling og utfordringene for kommunenes senterstruktur

SSB opplyser at netthandelsbutikkene i Norge viste en vekst på 4,4 % i 2018. – En nedgang siden 2017 hvor tilsvarende tall var 13,6 %. Tilsvarende vokste detaljhandelen fra 2,4 til 2,5 %. Konsumprisindeksen/ prisstigningen (KPI) i 2018 økte med ca. 3,6 %.

Relativt sett vokser netthandelen sterkere enn detaljhandelen generelt, men mindre enn ventet. Enkelte konsepter viser ikke lønnsomhet (spesielt i dagligvarehandel).

Handelen i fysiske forretninger (detaljhandelen) som var i underkant av 96 % av totalhandelen (nett + detalj), økte med ca. 2,5 %. (Kilde: SSB, Vekst i omsetning for detaljhandel). Etter SSBs landsbaserte registreringer utgjør netthandelen fortsatt små tall. I noen kommuner som våre, er netthandelsandelen relativt sett sterkere enn landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tillegge denne dreiningen fra fysiske forretninger til mer netthandel større betydning hos oss når kommunen planlegger et sentrums attraktivitet for fremtiden. Kommunene baserer mye av senterstrukturutviklingen på attraktive forretninger og forretningsutvikling. Med den utvikling som vi nå kan se, så blir det en hovedoppgave for kommunene å tilrettelegge god sentrumsutvikling for å drive fysiske forretninger. Foreningen har understreket at kommunene må gjøre mer for at våre sentre skal være attraktive for kundene. De må bevisst styre nyetableringer og utvikling av fysiske forretninger inn mot sentrum gjennom arealplanpolitikken.

Foreningen har fortsatt å understreke at kommunene må styre hentesteder til etablerte sentre, ”pick up points”, som er med på å aktivisere et sentrum.

Næringsplanene og fokus på at Asker kommune rent fysisk utvides

Arbeidet med strategisk næringsplan i Bærum, har stått i stampe uvisst av hvilken grunn. Foreningen har kommet med innspill som vi ikke kan se er behandlet.

I Asker har det vært et intenst samarbeid særlig med næringssjefen om mer attraktive sentre med tydelig identitet. Men heller ikke der noe arbeid med strategisk næringsplan.

Men rådmannen har varslet en ny plan våren 2019 som omfatter hele nye Asker.

Et eget omdømmeprosjekt for varehandelsbedriftene?

Foreningen har ikke hatt noe omdømmeprosjekt. Omdømmearbeidet fremmes best gjennom godt og tydelig interessearbeid. Saklig velbegrunnete standpunkter og forutsigbarhet i interessearbeidet skal prege vårt arbeid.

Våkn Opp-kampanjen og annet kriminalitetsforebyggende arbeid

I 2018 gjentok foreningen butikktestprosjekt i samarbeid med Securitas og politiet. Målet var å se hvordan forretningene bruker positive sanksjoner, særlig ”servicevåpenet”, for å forhindre tyveri fra butikk (og heller øke salget). Den enkelte forretning og det enkelte sentrum har fått tilbakemelding om vurderingsresultatet.

8 sentre deltok, og det ble gitt resultatet av 517 målinger. Det er gjennomført oppfølgingsmøter med sentrene. Det ble også denne gangen avdekket et stort forbedringspotensial. Sentrene og forretningene ble anbefalt sterkt å ta fatt i medarbeidernes fokus på kundene når de kommer inn i forretningen med , ”hei og smil” ved kursing av de ansatte. Noen av medlemmene har alt satt dette i et godt system.

Konsekvensene av nærpolitireformen har også vært i fortsatt fokus.

Foreningen har frontet henvendelser til justismyndighetene og til politiet lokalt og sentralt om at saker med kjent gjerningsmann ikke må henlegges, men sanksjoneres. Respekten for det kriminalitetsforebyggende arbeidet som foreningen driver sammen med politiet, avhenger av at riktig anmeldte saker blir fulgt opp og sanksjonert.

Foreningen har også anbefalt sine medlemmer å holde politiet godt orientert om sine aktivitetsplaner hvor det ventes større publikumsoppslutning og støtte skulle være nødvendig f. eks. ved innsending av årshjul for planlagt aktiviteter.

Foreningen har gjennomført Våkn Opp-kampanjens forebyggings- og goodwillprosjekt, utdeling av Husfruens Nøkkelknippe, i samarbeid med politiet og ordførerne i Asker og Bærum, se foran. Det var 7ende året på rad at prisutdelingen fant sted.

Miljøvern gjennom interne tiltak i forretningene og i arealplansammenheng

Styret har særlig hatt kontakt med miljøvernsjefen i Asker om nedenstående:

1. Generelt fokus på alt hva våre medlemmer kan gjøre i eget hus.
2. Forretningene bør se nøye på forbruk av driftsmidler, belysning og energibruk, emballasje, avfallshåndtering, transportbruk er nærliggende. Det er oppgaver som må løses av den enkelte bedrift og det enkelte sentrum for seg.
3. Rollen som videreformidler av relevant informasjon, f. eks. ved distribusjon av informasjonsheftet, ”Veikart for grønn handel”, og kommunenes klimaplaner som vi også har gitt høringsuttalelser til og understreket at miljøverntiltak også må ta hensyn til bedriftsøkonomisk lønnsomhet så langt råd er for å få en god oppfølging.
4. Miljøvernarbeid er også definert som konsentrert bolig- og sentrumsutvikling. Økologisk begrunnede arealplansynspunkter er godt innarbeidet i foreningens uttalelser som har med sentrumsutvikling å gjøre.

Disse punktene har foreningen foreslått til Asker kommunes arbeid med ny miljøplan.