Foreningens undersøkelser viser som tidligere understreket, at handelen er ulovlig.
Det er undersøkt hva slags varer som omfattes av reguleringsbestemmelsenes § 2.1: ”arealkrevende produkter som for eksempel biler, kjøkkeninnredning, møbler”?
Foreningen bygger sin forståelse av bestemmelsen på drøftingen og planforutsetningene som rådmannen klargjør i sin innstilling (forarbeidene) av 06.02.03 Arkivkode: R.97-12 Bilag nr: 160 Dok. nr: FSK 255 og kommunestyrets protokoll for sak 026/03.
Bakteppet for å forstå forretnings-/varebegrepet er gitt i § 1.2 som setter grensen og ”kan tillate salgsvirksomhet med varer som ikke naturlig hører inn i et senterområde”.
Sentrene i Bærum har et meget rikholdig og mangfoldig vareutvalg. De må ha det for å opprettholde sin økonomiske bærekraft. Samtidig foregår en naturlig utviklingsprosess med stadige utvidelser av hva som kan sies å være ”varer som naturlig hører inn i et senterområde”. Denne utviklingsprosessen er ikke bare praktisk begrunnet. Den er også økonomisk begrunnet ettersom sentrenes økonomiske bærekraft er under utfordring, og sentrene må tilpasses dette presset ved stadig å kunne tilby et bredere varesortiment.
Reguleringsbestemmelsene til ”Grini-planen” presiserer også selv hvilke varer det kan være aktuelt å tillate forretning med i planområdet. Det må være arealkrevende produkter som for eksempel biler, kjøkkeninnredning, møbler.
Kommunestyret har bestemt hva slags produkter som kan selges i lokalene. Byggesaksavdelingen er bundet til å godta forretning med de produktene og ikke med andre produkter som ikke ligner på disse produktene som bestemmelsen nevner.
Når vi tar hensyn til at Planutvalget i tillegg har bestemt at inntil 10 % av vareutvalget kan være et enklere utvalg av dagligvarer, så må resten av varene i forretningslokalet være ”biler, kjøkkeninnredning, møbler” eller hvert fall produkter som likner på det.
I vanlig tolkingslære er oppfatning at bestemmelsenes språkbruk skal for stås slik at den best mulig ivaretar bestemmelsenes intensjon, og den konkrete ordforståelsen skal stort sett følge dagligtalens oppfatning av de ordene som er brukt i bestemmelsen.
Med dette som grunnlag sier det seg selv at det meste av det vareutvalget som vi har sett og dokumentert i lokalene til Europris i G N 1 i denne saken, ikke er arealkrevende produkter som reguleringsbestemmelsene tillater.