Foreningens hovedmål er å bidra til at vi får gode møteplasser som samtidig er gode handelssteder for butikkene.

Foreningen har samme mål som kommunens planleggere som brenner for møteplasser.

Det er en sterk synergi mellom gode møteplasser i sosial sammenheng og gode steder å drive fysiske forretninger. Historisk sett konstateres at den sosiale møteplassen kommer som et resultat av det gode forretningsstedet som ofte etableres i naturlige krysningspunkt for kommunikasjon. Vei, bane, elver møtes.

Foreningen spør: Er de gode møteplassene under utfordring, og hva er i så fall de umiddelbare grunner til utfordringen? Hva kan vi gjøre med det?
Et mulig svar er svar: Handelstilbudet fragmenteres i strid med overordnete arealplaner, og etterspørselsendringer og netthandel utfordrer sentrene.
Det umiddelbare tiltaket sett fra vår side er da bedre konsentrasjon av forretningene og mer dyrking av møteplasskvaliteter hos forretningene i sentrum

I Asker er det gode senter- og møteplassplaner, men det er noen mangler ved gjennomføringen.

Poenget med det underlagsmaterialet foreningen legger frem, er å

1. Vise handelens utvikling i Asker nå ved Handelsanalysen og
2. Sette fokus på arealplanforutsetninger som rammevilkår for at Handelen kan bidra til gode møteplasser,

Vårt materiale :

• Handelsundersøkelsen 2007 – 2017,
• Faktaark I om handelen som næring
• Faktaark II med detaljerte omsetningstall fra Asker og
• Innlegg fra Prognosesenteret, ”Butikk eller bobestyrer i lokalet?”
• Sentrumsrepresentantene fra Asker vil bidra med oppdaterte statusrapporter for 2018.

Foreningen har fokus på:

1. Planfasen (hvordan senterplaner blir til?)
2. Gjennomføringsevnen (hvordan sikres at plan blir virkelighet?)
3. Handelsanalysen som faktadokument (hvordan innhenter kommunen data for å begrunne en senterbeslutning og hvordan følger kommunen opp om en senterbeslutning gir det resultatet som forventes?)
4. Sårbarhet ved forandringer (viktig at det kommer frem hvor lite som skal til at for at et godt sentrumstiltak undergraves.)
5. Konkrete erfaringer fra det enkelte sentrum/handelsomland (forum hos kommunen for lokale innspill?)

1. Planfasen bygger opp sentrum med relevante fakta og vurderinger

Gode møteplasser er et overordnet mål. Fysiske forretninger er byggeklosser.
Teste om planene er bærekraftige i forhold til sentrumsstrukturmålet (antall sentre og størrelse).

Kommuneplanens sentrumstruktur med nivåene:
1. kommunesenter (1),
2. lokalsenter (3),
3. nærsenter (17)
og de enkelte reguleringsplaner og deres arealbruksbestemmelser for hvert senter
skal sikre møteplassenes robusthet og vitalitet ved å tillate detaljhandelsvekst noen steder og forby tilsvarende handelsetableringer andre steder. Ha 2 perspektiver i hodet samtidig: hva skjer i sentrum og hva skjer i handelsomlandet (lokalmarkedet).

Planene for sentre bør matche lokalmarkedets etterspørsel i bred forstand basert på folketall, konsentrasjonen av boliger (700 for et nærsenter i gang/sykkelavstand), sammen med tilgjengelig infrastruktur, bussholdeplasser og tilgjengelig parkering. Dette er forutsetninger for etterspørselen og at planene som er vedtatt, skal bli fulgt opp med konkrete tiltak. Er det underdekning eller overdekning innenfor de forskjellige bransjer, og hvor mye skal kommunen gjennom arealplanvedtakene drive bransje- og markedsinnovasjon fremfor å ha tanker om en viss balanse i bakhodet? Sjekke om nye planer motarbeider vedtatt senterstruktur? Når fysiske butikker skal være byggeklosser og drive drahjelp i gjennomføringen av kommunens langsiktige planer, må de fysiske forretningenes daglige behov for kontantstrøm og overskudd ivaretas i gjennomføringen av planene.

2. Gjennomføringsevne og forutsigbarhet hos kommunen

Er forretningene og sentrum rustet til utnytte planene? Sikrer kommunen og de som ellers har ansvar, at planene blir fulgt? Vi tenker særlig på det siste. Kommunens gjennomføringsevne er utrolig viktig.

Hvordan håndheves og etterleves planbestemmelsene i enkeltsaker? Er villigheten til å dispensere eller ”se gjennomfingrene” med planbrudd stor? Selvsagt må vi vente oss forandringer i gjeldende planer, men det skal mye til å få endret en plan uten ny reguleringsplanbehandling. De formelle bestemmelsene for endring gir tid til forretningene til å tilpasse seg ny situasjon, samt komme med uttalelser og argumenter for og mot endring. God tid i planprosessen som normal saksbehandling gir, er utrolig viktig for å få frem alle interesser. Se Plan og bygningslovens kapitel 19.

3. Konsekvensvurdering. Handelsanalysen som faktadokument

Handelsanalysen dokumenterer på en objektiv måte hvordan salgsvirksomheten fordeler seg innenfor kommunen fordelt på postnummerområder og bransjer. Stort sett speiler analysen omsetningen i det enkelte sentrum i kort og et langt perspektiv.

Analysen gir en lettfattelig fremstilling. Den kan også ”måle” om de politiske vedtak om planer og senterstruktur (idealene) realiseres i ”den virkelige verden” , planområdene i kommunen.

Analysetallene svinger, men vi ser tydelige tendenser i Asker Sentrum svekkes. Det er ikke alltid noe klart årsaks – virkningsforhold i det vi ser som definerer uavhengig og avhengig variabler som gir utslag på statistikken. Vår handelsanalyse fastslår bare nøkternt den handelsomsetningen som realiseres i det enkelte sentrum/område uavhengig av årsak.

Vi bruker også økonomidata til å vurdere til å vurdere møteplasskvaliteter som vi oppfatter som noe mer enn det som en stor butikk som Ikea på Billingstadsletta eller Biltema på Rud-Hauger kan realisere. Bidrar omsetningsutviklingen til å styrke møteplassene? Smln. utviklingen i vårt materiale som viser relativ sterkest vekst i handelsområdene utenfor sentrene, næringsparkene, som vi ikke forbinder med ”møteplasser”. Vi merker oss at hovedsentrene i begge kommuner taper terreng.

Hva gjør kommunen for å motvirke denne utviklingen?
Hva mener kommunen er viktig med en møteplass?

4. Sårbarhet

Hvor lite skal til for at naboforretningene merker nye etableringer og endrete rammevilkår f. ø.? Både investeringens lønnsomhet og arbeidsplassikkerhet berøres? Dette er endringer som skjer både innenfor og utenfor reguleringsmessig lovlige rammer. (Eksempler i møtet) Kan kommunen ta hensyn til den type ”sårbarhet” i planprosessen?

5. Konkrete erfaringer fra Asker som det er relevant å nevne

Diskutert på møtet.

6. Oppsummering

Det er et spennende samspill mellom politiske vedtak, kommunal gjennomføringsevne og privat og offentlig investorvilje som skal sikre at Asker kommune kommer og blir værende på møteplasstoppen.

I dette samspillet vil handelsstandsforeningen og dens medlemmer fortsette med vektige bidrag.

Vedlegg: Faktaark II