Styre og andre posisjoner

Arne Eriksen, Vibeke Gloslie, Kathrine Ingerø, Elisabeth Selvik Hjelle/Anja Løvåsen, Anne Birgitte Junge, Mette Kiilerich, Wenche Løvland, Vivi Olstad, Heidi Stilling og Tanja Venheim Østensen har vært styremedlemmer. Jan-Fredrik Larsen har vært styreleder og daglig leder. Jon Swensen har vært revisor.

Styret har hatt 6 formelle styremøter. I tillegg har styremedlemmene holdt løpende kontakt om alle viktige saker som foreningen har uttalt seg om.

Foreningen eier og har ledet Våkn Opp-kampanjen i samarbeid med politiet v/Petter Høgli, Henrik Vister og Henrik Kristmoen og Varnergruppens sikkerhetssjef, John Balcon.

Foreningen eier og drifter hjemmesiden, abhsf.no.

Foreningen har hatt møter og jevnlig kontakt med Asker – og Bærum kommune. Særlig er det kontakt med næringssjefene, arealplanavdelingene og kultursjefene, samt Askers miljøvernsjef om et bredt spekter av saker med betydning for medlemmene. Arealbruksplaner og positive bidrag til god og bærekraftig sentrumsutvikling har hatt topp prioritet.

Det er holdt møter med aktuelle samarbeidsparter og andre etter behov.

Formannen deltar i arbeidet med Regional plan for handel, service og senterstruktur. Han har holdt nær kontakt med fylkeskommunen om dette planarbeidet. Foreningen har kommet med innspill som er med på å legge rammene for medlemmenes næringsvirksomhet i fremtiden. Handels- og salgsvirksomhet vil bli mer regulert for å bidra til god sentrumsutvikling. Et viktig bakenforliggende hensyn er å redusere ressursbruken og miljøbelastningene ved all virksomhet og spesielt ved person- og varetransport.

Det er nå flere handelsstandsforeninger i fylket som har stor aktivitet mot fylkeskommunen i forbindelse regionplanarbeidet. Hovedsaken for den enkelte forening er å vinne handelen tilbake til sentrum generelt.

Generelt

Foreningen er den største interkommunale interesseforening for næringslivet i Asker og Bærum. Den legger stor vekt på det interkommunale perspektivet i sakene som tas opp. Medlemsbedriftene setter solide fotavtrykk gjennom bedriftstallet, omsetningsvolumet og sysselsettingen i Asker og Bærum. Handelsbedriftene er den største lokale arbeidsgiveren. Dette rettferdiggjør at vi også får være med på å prege utviklingen.

Kommunegrensene et unaturlig skille gjennom medlemsområdet som vi ser på som et sammenhengende marked hvor like saker bør behandles likt.
Foreningen har anbefalt felles strategisk næringsplan eller hvert fall koordinert plan så langt råd er for Asker og Bærum uten å få gjennomslag for det enda. Med utvidelsen av Asker kommune til også å omfatte Hurum og Røyken innser vi nå at en felles næringsplan vil bli for krevende.

Siden oppstarten av foreningen i 1976 har det konkrete saksinnholdet i arbeidet og fokuset tilpasset skiftende utfordringer, men hovedoppgaven er den samme:

Best mulig tilrettelegging for at våre medlemmer og forretningene skal kunne drive god, lønnsom næringsvirksomhet.

Det har vært god kontakt med politiet og vekterselskapene, konfliktrådet, kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Miljøvern- og andre departementer, Vegvesenet og andre lokale handelsstandsforeninger og enkelte sentrumsforeninger.

Vegvesenet har etter hvert blitt en veldig viktig premissleverandør for forretningenes virksomhet. Vegvesenet har en tung hånd på rattet når det gjelder miljøspørsmål som atkomst og parkering, skilt til sentrene og hvor ny handel kan lokaliseres. I vårt område bruker de fleste kundene privatbil for å handle (ca 75 %). Da blir det viktig å ha kontakt med vegvesenet og sørge for at arealplanene tilpasses bilen så godt som mulig.

Medlemskontakten

Medlemskontakten er holdt fortløpende via e-post, personlige møter om konkrete saker og gjennom vår hjemmeside, abhsf.no hvor de fleste nyheter føres opp. Se årsarkiv for 2017.

Bedriftsbesøk med ordførerne

Det har ikke blitt gjennomført noe bedriftsbesøk med ordførerne. Vi arbeider med å fornye konseptet.

Årets vinnere av Husfruens Nøkkelknippe

Det var 2 vinnere av året pris: Princess Handelsstedet Bærums Verk, Sporveien T-banen, samt en hederspris til Jan-Fredrik Larsen. Ordførerne fra Asker, Bærum og Oslo stod for prisutdelingen. Det ble et sjeldent ordførermøte på Handelsstedet Bærums Verk. Se vår hjemmeside, abhsf.no/vakn-opp/husfruen/

Økonomisk resultat

Årsregnskapet er gjort opp med et underskudd på kr. 12.866.

Enkelte hovedsaker og hovedsaksområder som styret har behandlet

Mediakontakt og pr.arbeidet

Vi har gått bort fra ideen om noen form for papirversjoner og kommet til at nettsiden og den regelmessige kontakten med Budstikka og andre media i medlemsområdet ivaretar behovet for mediakontakt og pr-virksomhet.

”Handelen bygger staden”

PR-arbeidet som vi startet i 2012, er stadig aktuelt. Utfordringen vår er å tilrettelegge for dyp innsikt hos relevante kommunale beslutningstakere i våre utfordringer. Styret har som ledd i å bygge opp handelskunnskapen hos kommunens administrasjon, hatt konstruktivt møte med Bærums nye kommunalsjef for plan- og byggesaksavdelingen, Jannike Hovland, om vilkårene for god sentrumsutvikling, fokus på uttalelsene til pågående kommuneplanrulleringer og til arbeidet med nye strategiske næringsplaner og kommunens store klimaplanarbeid.

Arealplansaker i medlemsområdet og spesielt om innspill til forslag om ny Regional plan

Dette er sentrale saker. Foreningen har fulgt opp kommuneplan- og fylkesplan og reguleringsbestemmelsene om forretningsetablering i sentrumsområdene gjennom direkte kontakt med private tiltakshavere, med kommunene og fylket. I 2017 har foreningen vært høringsinstans og hatt god kontakt med fylkeskommunen om forberedelsen av Regional plan for handel, service og senterstruktur (HSS). Den vil ha stor betydning for handelens utvikling også i vårt område i fremtiden sammen med Regional plan for areal og transport som er overordnet. Utfordringspunktet i dette arbeidet er hvor mye fragmentering av detaljvarehandelstilbudet som skal tillates i en kommune. Enkeltaktører presser på for å få bruke billige industri- og lagerlokaler til salgsvirksomhet, Eksempelvis i Grini næringspark og på Billingstadsletta. Mens foreningen har stått opp for at lokalisering av forretninger må skje i samsvar med vedtatte reguleringsplaner. Det nye regionplanforslaget imøtekommer foreningens anbefaling om at disse bestemmelsene må bli klarere og ikke inneholde noen form for samlebenevnelse av varer som tillates solgt utenfor et sentrum/et kommunalt vedtatt handelssted. ”Plasskrevende varer” (en varegruppe som i og for seg ikke eksisterer, men som er konstruert) er foreslått fjernet. Det er bra at varene som tillates solgt utenfor sentre, skal blir ramset opp konkret. Flere av de sakene som omhandler ulovlig salgsvirksomhet som foreningen har engasjert seg i, dreier seg nettopp om at tiltakshavere forsøker å drive salgsvirksomhet med varer som de feilaktig mener er ”plasskrevende varer”. Motivene er å dra urettmessig husleieprisfordeler i industribygg.

I fylkeskommunens arbeid med den nye planen har det som sagt vært uenighet om varedefinisjon. Foreningen har nå kommet med et innspill til varebestemmelse i den nye regionale planen,

”5.25 Unntak for salg av varegruppene biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, planteutsalg og møbelutsalg. For planteutsalg, møbelutsalg, samt salg av større byggevarer tillates det salg av impulsvarer/tilleggsvarer på inntil 20 % av salgsarealet Sesongvarer regnes ikke med i arealdefinisjonen (eksempel hagemøbler, juletrær).”

Vi anser at det vil bli en klarere bestemmelse.

Likebehandling av ”Ulovlige forretninger” i Asker og Bærum

Flere saker og klagesaker som angår Grini Næringspark, Rud-Hauger, Fornebu og Billingstadsletta, har igjen stått på dagsorden. Arbeidet nytter.

Bærum kommunene har i løpet av året sett med fornyet blikk salgsvirksomheten i Grini næringspark. Både Dogman og Europris har fått pålegg. I skrivende stund har Dogman valgt å avslutte sin salgsvirksomhet.

Avgjørelsene om ulovlig salgsvirksomhet som må rettes opp, er meget viktige. Foreningen har bedt Asker kommune følge samme retts- og forvaltningspraksis som Bærum i like saker, til eksempel i sakene om salgsviksomhet med småvarer på Billingstadsletta hvor det bare er tillatt med plasskrevende varer. Den ulovlige salgsvirksomheten er ulovlig er like ”byspredende” og undergravede på kommunes vedtatte sentrumsplaner i Aker som i Bærum.

Handelsomsetningstall

I 2016 publiserte foreningen månedlige utviklingstall for medlemsområdet som en medlemstjeneste. Uregelmessig levering av omsetningstall fra sentrene til Kvarud analyse har gjort det umulig i 2017. Tallgrunnlaget blir ikke representativt. Foreningen forsøker å få det til igjen i 2018. Informasjonen er nyttig i innsalgsarbeidet til sentrene.

Årsstatitstikken for 2016 er holdt à jour i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB). Se foreningens hjemmeside. Kommunene bruker data herfra i sitt planarbeid, og foreningen har gleden av å bruke det i sitt pågående næringspolitiske arbeid.

Avkjøring og skilting til lokalsentrene like viktig som til næringsparkene

Hvert år en like viktig sak, og vanskelig å få vegvesenet til å tillate skillting til sentrene fra omkringliggende hovedveisystem. Foreningen argumenterer med at en forbedret tilgjengelighet og en mer opplyst skiltsituasjon for trafikantene vil gi økt veisikkerhet.

Kommunene synes det er positivt. Det øker sentrenes tilgjengelighet for publikum. Men veivesenet sliter med forestillingen om at senterskiltingen vil medføre en økt trafikkfare for bilistene. Vi tok opp skiltsaken med Samferdselsdepartementet i 2014. Innspillet vårt venter fortsatt på en politisk avklaring, har vi nettopp fått opplyst. Dette følges opp.

Bilens plass i sentrum

Bilens plass i sentrum er en viktig kampsak som foreningen nesten er alene om. Omkring 75 % av forretningenes kunder kommer med bil for å handle. Det vil også skje i overskuelig fremtid. Atkomsten til det enkelte sentrum skal derfor være bilvennlig. Det skal være nok parkeringsplasser. El.biler og fossilbiler skal behandles likt når det gjelder parkeringsbestemmelser i sentrum. Men foreningen ser selvsagt at el.biler forurenser mindre. Foreningen har gitt uttalelser til kommunene om nødvendige minstenormtall for parkeringsplasser både til arealplaner og til klimaplanene. Foreningen møter stor motstand for dette hos vegvesenet og i og for seg hos reguleringsmyndigheten i Bærum. Asker kommune har vist en mer liberal holdning og forståelse for de behov som foreningen påpeker. Avveiningene som kommunene står overfor er komplekse. Senter- og forretningsøkonomi og sentrums publikumsliv og om det er tilgjengelig rom i ”byen” for bilene og kostnadene ved å bygge parkeringsplasser er noen forhold som veies mot hverandre opp mot klimamålene.

Netthandel i utvikling og utfordringene for kommunenes senterstruktur

Relativt sett vokser netthandelen sterkere enn detaljhandelen generelt selv om enkelte konsepter ikke viser lønnsomhet (spesielt i dagligvarebiten). I 2017 var netthandelsandelen noe over 4 % av omsetningen. Veksten var på over 15 %. Handelen i fysiske forretninger (detaljhandelen) som var i underkant av 96 %, økte med ca. 2,5 %. Kilde: SSB, Omsetning i varehandel. Etter SSBs landsbaserte registreringer utgjør netthandelen fortsatt små tall. I noen kommuner som våre, er netthandelsandelen relativt sett sterkere enn landsgjennomsnittet. Det er grunn til å tillegge denne dreiningen fra fysiske forretninger til mer netthandel større betydning hos oss når kommunen planlegger et sentrums attraktivitet for fremtiden. Kommunene baserer mye av senterstrukturutviklingen på attraktive forretninger og forretningsutvikling. Med den utvikling som vi nå kan se, så blir det en hovedoppgave for kommunene å tilrettelegge god sentrumsutvikling for å drive fysiske forretninger. Kommunene må gjøre mer for at våre sentre skal være attraktive for kundene.

Vi har fortsatt å understreke at kommunene må styre hentesteder til etablerte sentre. Det må integreres som ”pick up points” som er med på å aktivisere sentre.

Utleiesituasjonen

Foreningen har registrert at utleiesituasjonen er krevende. Dette er meddelt kommunene og at det setter et ekstra krav til at nye reguleringssaker tar hensyn til det.

Kontakt med næringssjefene og fokus på at Asker kommune rent fysisk utvides

Hovedsaken er arbeidet med strategisk næringsplan og samarbeid om mer attraktive sentre med tydelig identitet. Foreningen har også undersøkt hva Askers sammenslåing med Hurum, Røyken vil innebære og hvordan foreningen best mulig kan tilpasse seg situasjonen med ”Stor-Asker”.

Omdømmeprosjekt for varehandelsbedriftene

Omdømmearbeidet fremmes gjennom godt og tydelig interessearbeid. Saklig velbegrunnete standpunkter og forutsigbarhet i interessearbeidet skal prege vårt arbeid.

Våkn Opp og kriminalitetsforebyggende arbeid

I 2017 gjennomførte foreningen et testprosjekt i samarbeid med Securitas og politiet for å klarlegge hvordan forretningene bruker positive sanksjoner, særlig ”servicevåpenet” for å forhindre tyveri fra butikk og øke mersalget. Det er avholdt oppfølgingsmøter med alle sentrene som deltok. Det ble dessverre avdekket et stort forbedringspotensial. Sentrene og forretningene anbefales sterkt å ta fatt i dette spesielt ved kursing av de ansatte. Securitas og foreningen arbeider med skisser til et kursopplegg som vil bli slått opp hjemmesiden til Våkn Opp-kampanjen.

Høsten 2017 frontet Våkn Opp-kampanjen (foreningen) en henvendelse til justismyndighetene til politiet lokalt og sentralt om at saker med kjent gjerningsmann ikke må henlegges, men sanksjoneres. Dette er veldig viktig for respekten til det kriminalitetsforebyggende arbeidet som foreningen driver sammen med politiet at riktig anmeldte saker blir fulgt opp og sanksjonert når de kommer til politiet.

Vi viser f.ø. til Våkn Opp-kampanjens goodwillprosjekt, utdeling av Husfruens Nøkkelknippe, i samarbeid med politiet og ordførerne i Asker og Bærum, se foran.

Søndagsåpne forretninger

Regjeringen har lagt frem en anbefaling fra et offentlig utvalg om utvidet av adgang til å holde søndagsåpent. Se NOU 2017:17. Utvidelsen som foreslås, gjelder alle bransjer bare forretningslokalet ikke er større enn 150 kvm (en utvidet ”Brustadbua”).

Styret her enda ikke behandlet saken. Forslaget vil by på spesielle praktiske utfordringer med den butikk- og senterstruktursom vi har. NOU´en er distribuert til medlemmene.

Miljøvern gjennom interne tiltak og i plansammenheng

Styret har hatt generelt fokus på at også hva våre medlemmer kan gjøre i eget hus. At forretningene ser nøye på forbruk av driftsmidler, belysning og energibruk, emballasje, avfallshåndtering, transportbruk er nærliggende. Det er oppgaver som må løses av den enkelte bedrift og det enkelte sentrum i for seg. Vi har tatt vår rolle som videreformidler av relevant informasjon, f. eks. ved distribusjon av informasjonsheftet, ”Veikart for grønn handel”, og kommunenes klimaplaner som vi også har gitt høringsuttalelser til. Foreningen har understreket at miljøverntiltak også må ta hensyn til bedriftsøkonomisk lønnsomhet så langt råd er for å få en god oppfølging.

Miljøvernarbeid er også definert som konsentrert bolig- og sentrumsutvikling. Det synspunktet er godt innarbeidet i foreningens uttalelser.

 

Last ned Årsberetningen for 2017 som PDF