Uttalelse til vedtak i delegasjonssak 17/204 og forventning til kommunens oppfølging

Kommunen har gitt tiltakshaver dispensasjon på det vilkåret at

”3 ) Det kun tillatt med forretninger med ”plasskrevende varer” på eiendommen jfr. kommunedelplan Holmen – Slependen § 5.1.” ( Sit. Dispensasjonsvedtaket s. 1)

I vedtaket er begrepet ”plasskrevende varer” definert:

”…….. dvs. motorkjøretøyer, større byggevarer, varer fra hagesentre og planteskoler og landbruksmaskiner.” (Sit. Dispensasjonsvedtaket s. 4)

Vi skal ikke gå nærmere inn på om dispensasjonsvilkårene som bestemmes i plan- og bygningslovens kap. 19 er innfridd i denne saken nå. Vi har forstått at hvis dispensasjon skulle nektes, så måtte en etasje rives. Det vil være et stort inngrep på linje med at byggverk som bygges i strid med samme lov og i strid med Strandloven og andre lover må rives etter pålegg. Det er det noen praksis for i Asker kommune. Rivepålegg gir en viktig signaleffekt som har stor preventiv betydning. Den som bygger først og søker om tillatelse etterpå, skal ikke kunne regne med tilgivelse, heller ikke når det gjelder forretningsbygg.

Vi lar det ligge nå, men foreningen legger til grunn at fristen for å påklage dispensasjonsvedtaket ikke løper så lenge den begunstigete etter vedtaket ikke har innrettet seg etter vedtakets vilkår.

Foreningens umiddelbare reaksjon da vi leste vedtaket var: Hva så?

Det selvsagte er at vedtaket følges opp umiddelbart av en kommunal befaring til eiendommen for å fastslå at dispensasjonsvilkåret er innfridd.

Hvis vilkåret ikke er innfridd, så må det selvsagt skrives et vedtak om ulovlig bruk og settes en kort frist for at tiltakshaver skal oppfylle forutsetningene for dispensasjonen. Det formuleres en sanksjonsbestemmelse.

Vi ser frem til å bli underrettet om kommunens oppfølging av eget vedtak nå.

Vi har tidligere påpekt at det er flere forretninger på eiendommen som ikke selger ”plasskrevende varer”, og de selger heller ikke ”plasskrevende varer” som hovedvarer sammen med et mindre supplement av småvarer som må være et minimumskrav her.

Vanlig lovtolking tilsier at varebegrepene som er brukt i vedtaket, skal falle sammen med eller ligge nær opp til alminnelig språkbruk. I denne saken må varene i bygningene som vedtaket gjelder, være det samme som eller likne på motorkjøretøyer, større byggevarer, varer fra hagesentre og planteskoler eller landbruksmaskiner.

Det er denne oppramsingen fra kommunens side som bestemmer tolkningsrommet.

Vi ser frem til at kommunen forsikrer seg om at dispensasjonsvilkåret er fulgt opp eller følges opp av den begunstigete i saken, Billingstadsletta 14-18 AS, nå, og at foreningen som har rettslig interesse i saken, får kopi av oppfølgingsdokumentene.