Kommunenes miljøpolitikk vil naturligvis påvirke våre vilkår for å drive forretningsdrift i fremtiden. Rapporten fra Bærum kommunes klimapanel ble publisert 13/10. Her er noen av våre kommentarer til rapporten når vi setter anbefalingene inn i vårt sentrumsutviklingsperspektiv
Bygg og bo høyere og tettere i sentrum og rundt kollektivaksenes knutepunkter
Handelsstandsforeningen tiltrer den samstemte anbefalingen fra klimapanelet om å bygge konsentrert, høyere og tettere i nærheten av kollektive transportknutepunkter. Det betyr at den fremtidige boligvekst i Bærum bør være i sentrene og sentrumsnært.
Foreningens begrunnelse er både økonomisk, sosial og miljømessig.
Vi mener at sentrene skal ha klare grenser for utviklingen og at kommunen innenfor disse grensene skal gjennomføre en tydelig urbanisering for all aktuell arealutnyttelse.
Ikke tillat fragmentering av detaljvarehandelen til næringsparkene utenfor senterområdene
Det er et direkte positivt avhengighetsforholdet mellom etablering og drift av forretninger og utvikling av gode sentrummer. Derfor må det være en nøye plan for hvor forretningene skal plasseres på plankartet, og planen må være robust og gi forutsigbarhet og konkurransemuligheter innenfor disse arealrammene.
Både prioriteringene i kommuneplanens samfunnsdel, robuste sentrummer med høy grad av service og opplevelseskvaliteter, og Klimapanelets anbefalinger om at kommunesamfunnet bør organiseres og utvikles konsentrert omkring de kollektive transporttilbud, støtter vår anbefaling om at detaljvarehandelen ikke skal tillates å etablere seg i næringsparkene. Denne fragmenteringen av handelstilbudet undergraver sentrummene. Klimamyndigheter og plan- og bygningsmyndighetene bør samarbeide mot utviklingen med detaljhandel i næringsparkene. Det vil være noe nytt i lokalpolitikken. Det er særlig på Rud-Hauger og i Grini Næringspark at fragmenteringen av varehandelstilbudet har fått utviklet seg og vært tydelig ved enkeltsaker i senere tid og hvor det trengs å gjøre en oppryddingsjobb.
Minimumskrav til levende sentrummer
Vi må ikke legge til grunn at Bærums sentrummer er storbyer som kan leve uavhengige av publikum fra handelsomlandet sitt. Tvert i mot. Våre sentrummer trenger trafikken som kommer fra deres handelsomland.
75 % av biltransporten/bilreisene i Bærum er intern transport. En stor del av dette er nødvendige ”handlereiser”. Det er transport med positive formål. Daglig skal viktige behov for varer og tjenester og for sosialt liv i bred forstand dekkes med disse reisene.
Det er i det perspektivet vi må se parkeringsplassenes oppgaver.
Vi vil spesielt fraråde ensidig fokus ut fra et forbudsprogram i parkeringspolitikken og motsatt det vi ser i enkelte utredninger, f. eks. i Urbanet Analyse, Rapport 64/2015.
Et forbudsprogram vil skyve publikum vekk fra sentrum, i hvert fall vil det gjelde mye av det publikummet som i stor grad handler stabilt, mye og ofte og gjør det mulig å drive lønnsom forretning. Bransjemessig har biltilgjengeligheten noe forskjellig betydning. Dagligvarebransjen og supermarkeder er særlig avhengig av et godt parkeringstilbud,
6 plasser pr. 100 kvm forretning. Andre forretninger trenger 3-4 plasser pr. 100 kvm forretning for å få en drivverdig omsetning. Dagligvarebutikkene er særlig viktige kundemagneter, ”dragere”, med spinn off-effekter gjennom høy kundefrekvens og høyt omsetningsvolum til det store mangfoldet av andre forretninger og serveringssteder som alt i alt sikrer ”sentrumslivet”. Det må sentrumsplanene legge til rette for.
Offentlige kommunikasjon
Foreningen anbefaler at trikken/banen forlenges fra Kolsås til Sandvika og fra Lysaker til Fornebu. Vi foreslår en banetrase fra Kolsås som delvis følger E 16-traseen ned til Hamangsletta/Industriveien med overgang der til toget ved Sandvika stasjon. Bærumsbanen bør også forlengens til Rykkinn og til Bærums Verk. Byggingen av Fornebubanen er også en viktig forutsetning for forretningsdriften til våre medlemmer i Fornebu S, og for de ambisiøse planer som foreligger for ny vekst på Fornebu. Med dette baneopplegget, Bærumsbanen og Fornebubanen, vil sentrene i bygda bli bundet godt sammen i et overordnet kollektivt transportsystem som også inkluderer jernbanen.
Konklusjon
Vi anbefaler at kommunen i samarbeid med private aktører revurderer gamle planer og utarbeider nye planer som fremmer konsentrert bolig- og næringsutvikling i sentrene og sentrumsområdene.
Vi anbefaler også at kommunen utarbeider program for hvordan driftsgrunnlag for forretninger skal sikres i de sentrummene som kommuneplanen vedtar og satser på. Programmene bør legge til grunn informasjon om sentrumsinterne forhold og inneholde nødvendig informasjon fra handelsomlandet til det aktuelle sentrum.
Foreningen tilbyr sin kompetanse i det videre planarbeidet. Vi utarbeider årlig analyser av omsetningsutviklingen og holder en oppdatert oversikt med analyser av hvordan detaljvarehandelen som en vesentlig del av kommunens næringsliv utvikler seg.