Asker banker Bærum i shopping-vekst
Av Marit Helland
Sterkest vekst i Asker har Billingstad-området. Og i Bærum kommer Fornebu-området sterkt.
Betydelig utvikling
På IKEA er Einar Flovik (26) fra Tanum og Agnes Brun-Lie (25) fra Oslo på jakt etter en kjevle og litt andre småvarer.
De er ikke de eneste som legger handleturen til Asker og Billingstad.
Netto omsetningstall fra SSB som er bearbeidet av Asker og Bærum Handels- og Servicebedrifters forening, viser at askerbøringer og bæringer har hatt en kraftig økende shoppinglyst de siste ti årene – og flere nye etableringer har også bidratt til veksten.
Ser man på ulike områder har Nesøya-Slependen-Billingstad blitt den største handelsområdet i Asker.
I Asker var varehandelsomsetningen totalt for kommunen på 6,3 milliarder i 2014. 2014 er det ferskeste tallet for et helt år det går an å fremskaffe, påpeker leder Jan Fredrik Larsen i Handelsstandsforeningen.
Dette var en vekst på 73 prosent fra 2004, fremholder han.
I Bærum var varehandelsomsetningen på 9,3 milliarder kroner i 2014, en vekst på 57 prosent siden 2004.
– Vårt analysemateriale fokuserer på hvordan detaljhandelen fordeler seg innenfor kommunegrensene i Asker og Bærum. Materialet har til hensikt å tegne et objektivt bilde av hvordan handelsomsetningen utvikler seg og gjør noen sentrumsområder sterke og noen svake sett i et ti års perspektiv, sier Larsen.
Ser man på veksten fordelt på ulike postnummer i Asker er det altså uten tvil området Nesøya-Slependen-Billingstad som har blitt den største handelsområdet i Asker.
Dette området omsatte for 2,7 milliarder kroner i 2014.
– Postnummer 1397 står for en vekst på hele 115 prosent fra 2004 til 2014. Det står for mer enn halvparten (55 prosent) av økningen i varehandelsomsetning i hele Asker kommune, trekker Larsen frem.
Mener utviklingen er feil
Handelsstandsforeningens leder har aldri lagt skjul på at den er sterkt kritisk til handelsutviklingen på Billingstadsletta.
– Vi opplever at utviklingen ikke samsvarer med kommunens ambisjon om hvor handelsveksten skal finne sted. Området er delvis regulert til varehandel med store varer, men det er blitt gitt dispensasjon til stadig flere detaljhandel-selskaper med småvarer her, sier Larsen.
– Men hva er egentlig så galt med det? Har utviklingen løpt fra dette regelverket?
– Det gale er jo at dette stedet ikke er noe sentrum i Asker som politikerne har regulert til vekstområde for detaljvarehandel. Det er et bilbasert handelssted som vokser her, sier han.
Fin vekst i Heggedal
Ellers i Asker har Heggedal en flott vekst.
– Dette området hadde en varehandelsomsetning i 2014 på 147,2 millioner. Dette var en økning på 142 prosent fra 2004. Det er små tall alt i alt, men det har vært en fin og viktig utvikling handelsmessig på stedet som har vært et satsingsområde for Asker kommune i mange år, sier Larsen.
Asker sentrum inkludert Trekanten senter økte sin omsetning med 66 prosent til drøye to milliarder i 2014. Og Larsen roser Asker sentrums drivkrefter.
– Asker sentrum er et godt og veldrevet sentrum med et godt samspill mellom Trekanten senter og forretningene der og de øvrige sentrumsforretningene. Tilgjengeligheten er god, godt med parkeringsplasser og åpne gater for biltrafikken og god felles markedsføring.
Delområder Bærum
– Ser vi på Bærum er det ingen tvil om at Fornebu utvikler seg som område og har vokst betydelig etter 2013, mener Larsen.
I 2014 var varehandelsomsetningen her på 214 millioner, ifølge SSB.
– Dette var en vekst på 62,1 prosent i forhold til 2013. I utgangspunktet var det relativt små tall for detaljvarehandelen på Fornebu, noe som forklarer slike veldige prosenthopp. I oktober 2014 åpnet det nye kjøpesenteret Fornebu S., så det er helt klart at det er på Fornebu vi vil se den kraftigste vekst fremover, sier Jan Fredrik Larsen.
– Sterkest vekst i perioden fra 2004 til 2014 i Bærum har Vøyenenga. Dette handelsområdet omsatte i 2014 for 331,6 millioner kroner, en vekst på 131 prosent fra 2004.
Dette kan i hovedsak forklares med den betydelige handelsutbyggingen på Vøyenenga med Vøyenenga senter, sier han.
Sandvika og Bekkestua
Svakeste vekst har Bekkestua og Sandvika relativt sett, men omsetningsveksten i kroner er stor.
– Bekkestua omsatte i 2014 for 883, 8 millioner – en vekst på 27 prosent i disse årene fra 2004 til 2014. Dette kan blant annet forklares med ombyggingen av Bekkestua senter der senteret var stengt i to år. Det ble først gjenåpnet i oktober 2014.
Muligens virket også trikkestansen negativt inn en viss periode, tror Larsen.
Handelsområdet/postnummeret Sandvika hadde en varehandelsomsetning på 3,3 milliarder kroner i 2014. Det er en vekst på 30 prosent i perioden.
– I Sandvika er veksten cirka 800 millioner kroner netto i perioden, og brorparten av dette beløpet har kundene lagt igjen i Storsenteret. Sandvika Storsenter har i hele undersøkelsesperioden levert positive tall og er dominerende i Bærums handelsliv- så også i 2014.
– Vår registrering gjelder hele Sandvika-området. Vi konstaterer at andre områder i Bærum i den perioden har hatt en større fornyelse enn det deler av Sandvika har hatt. I Sandvika har det vært store planer både for sentrumsutvikling og boligbygging som enda ikke er realisert. Det er noe av forklaringen på at veksten har kommet sterkere andre steder i Bærum, mener Larsen.