Styre og andre posisjoner
Arne Eriksen, Vibeke Glosli, Kathrine Ingerø, Elisabeth Selvik Hjelle, Anne Birgitte Junge, Mette KiIlerich, Wenche Løvland, Vivi Olstad, Heidi Stilling og Tanja Venheim Østensen har vært styremedlemmer. Jan-Fredrik Larsen har vært styreleder og daglig leder. Jon Swensen har vært revisor.
Styret har hatt 6 formelle styremøter. I tillegg har styremedlemmene hatt løpende kontakt om alle saker av viktighet som foreningen har uttalt seg om. Foreningen eier og har ledet Våkn Opp-kampanjen i samarbeid med politiet og Varnergruppens sikkerhetssjef.
Foreningen har hatt diverse møter med kommunene om et bredt spekter av saker. Det har vært særlig mange møter i f.b. med utarbeiding av Askers strategiske næringsplaner som på mange måter er mal for Bærums plan, og om hvordan reguleringsplaner og bruksbestemmelser følges opp. For øvrig er det gjennomført møter med samarbeidsparter og andre etter behov.
Formannen deltar i arbeidet med Regional plan for handel, service og senterstruktur.
Generelt
Foreningen er kommunenes største interesseforening for næringslivet i Asker og Bærum. Det er den eneste interkommunale næringsforeningen.
Også i 2015 har foreningen arbeidet innen et bredt saksfelt med saker som angår handels- og servicebedriftene. Det har vært nye saker og videreføring av saker som ikke ble avsluttet i 2014. I flere av sakene med kommunene og fylkeskommunen, departementene har foreningen partsroller, blant annet som fullmektig. Det kan være saker som går over flere år. Særlig gjelder det mer omfattende og prinsipielle saker hvor våre motparter kvier seg for å ta avgjørelser. Vår jobb er å holde fokus slik at vi om mulig til slutt får avgjørelser i de konkrete sakene i våre medlemmers favør. Se mer om dette nedenfor.
Siden oppstarten i 1976 har det konkrete saksinnholdet variert mye, men foreningens fokus er det samme: Best mulig tilrettelegging for at våre medlemmer skal kunne drive god, lønnsom næringsvirksomhet. Betingelsen for lønnsom drift er i stadig forandring og utvikling. Særlig i nærings- og arealplanpolitikk. De forandringene fanger foreningen opp og legger til grunn fortløpende. Det samme prøver vi å få kommunene og fylkeskommunen til å gjøre.
Styret har videreført god kontakt med politiet og vekterselskapene, konfliktrådet, kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Miljøvern- og andre departementer, Vegvesenet og andre lokale handelsstandsforeninger i året som har gått.
Foreningen har, som største lokale næringsorganisasjon, videreutviklet og styrket det faglige og politiske nettverket i næringslivet i Asker og Bærum. Kontaktnettet med de lokale sentrums- og senterforeningene, er utrolig viktig i arbeidet med å finne og fremme gode løsninger for medlemsbedriftene. Det er blant annet innen saksområdene:
- forebygging – og bekjempelse av kriminalitet
- god forretningsorientert arealplanlegging
- bedre forståelse for det sentrumsinterne forretningslivets behov og spesielt i parkeringssakene
- gjennomføringen av handelsanalyse- og senteranalysearbeid
Spesielt viktig er det å få frem det som er avgjørende forhold for lønnsom og god forretningsdrift og få tydeliggjort at det er lønnsomme forretninger som løfter frem gode sentrummer.
Foreningen har engasjert seg i det allmennyttige arbeidet med å skape god forståelse for bærekraftig handelslokalisering som fremmer handels- og transportformer som vil ha positiv betydning for miljøet vårt. Foreningen har kommet med innspill til Regional plan for areal og transport, ATP (vedtatt 14.12.15 og sendt til medlemmene) og deltatt i forberedende arbeid med Regional plan for handel, service og senterstruktur, HSS.
ATP er overordnet HSS. Begge planene vil legge sterke føringer på hvordan detaljvarehandelen kan etablere seg i fremtiden i kommunene. Fokus på miljøkonsekvenser og ressurssparing er i høysetet. Se også (RPB) Rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre. Foreningen har lagt ned mye arbeid for at den rikspolitiske bestemmelse skal brukes i vårt medlemsområde for å sikre bærekraften til de etablerte bedriftene og sentrummene. Mange av deltakerne i de offentlige fora som arbeider med og vedtar forutsetninger for god og lønnsom forretningsdrift, mangler den konkrete tilknytningen til handelsnæringen som gir nødvendig hands on-informasjon som kan ivareta at krav og behov ”grasrota” av næringslivet kommer med i disse dokumentene. Men det er unntak. Næringssjefen i Asker og foreningen har samarbeidet særlig tett for å få på plass et regelverk som også passer vårt område, fra Vestregionen mot Oslo og til Buskerud grense. Et helt konkret eksempel på det er arbeidet vårt for å etablere et realistisk syn i plandokumentene på betydningen av bil og biltilgjengelighet og parkeringsmuligheter i sentrum. Vi har også understreket betydningen av konsentrert utbygging omkring de trafikale knutepunktene i planene som helt avgjørende for bærekraftig forretningsdrift.
Medlemskontakten
Medlemskontakten holdes fortløpende via e-post og personlige møter om konkrete saker. I 2014 har vi også etablert og utviklet vår nettbaserte hjemmeside, abhsf.no.
Bedriftsbesøk med ordførerne
Vi har gjennomført bedriftsbesøk med ordfører. I Bærum hos Rykkinn Senter og Østerås Senter hadde vi godt planlagte opplegg. I Asker lot det seg ikke gjøre i 2015. Ordførerne setter tydelig pris på denne direkte kontakten med handelsbedriftene og sentrene. Her får de innsikt i de konkrete utfordringene til forretningene og kontakt med oss direkte. Næringssjefen fulgte også interessert med på besøkene. Det er viktig.
I 2016 planlegges en videreføring og en utvidelse av dette kontaktprogrammet. Utfordringen blir å skape en fornyelse i konseptet så det blir noe mer enn å gå fra bedrift til bedrift med god informasjon fra senterledelsen selv om det i seg selv er meget nyttig.
Økonomisk resultat
Årsregnskapet er gjort opp med et overskudd på kr. 21.790,87.
De enkelte hovedsaker og hovedsaksområder
”Handelen bygger staden”
Dette prosjektet som ble åpnet av oss i 2012, har vi videreført. Det har fått god respons hos kommunene. Vi viser til årsberetningen for 2014
Sammenhengen god tilgjengelighet – god sentrumsutvikling
Foreningen har arbeidet for biltilgjengelighet, åpne gater og gode og billige parkeringsplasser gatelangs foran forretningene. Foreningen har hevdet at ”shared space” er det beste grepet for gateutformingen i sentrummene hos oss. Tall vi har innhentet for 2015 fra forretningen, bekrefter det vi så i 2014 blant annet i Sandvika. Økt biltilgjengelighet og parkeringsplasser i sentrum gir økt omsetning og også fotgjengertallet øker. Når vi ser fremover, vil den økonomiske argumentasjonen sammen med positive miljøerfaringer bli foreningens tungtveiende argumenter for shared space. Det er mange opponenter mot vårt syn i lokalpolitikken. Foreningen har tatt til motmæle mot utredningen til Trafikkøkonomisk Institutt, (TØI) Rapport nr. 1400/2015 som undervurderer den positive betydning av biltilgjengelighet og parkering i bymiljø i sentrum.
Vekten på bedriftsøkonomisk lønnsomhet og ”cash i kassa”
Foreningen har også i 2015 ved deltakelse i sentrumsutviklingsfora understreket at det er innholdet i ”kassa” fra dag til dag sammenholdt med driftskostnadene som teller hvis man fortsatt skal ha et spennende og mangfoldig forretningsinnhold i sentrum. Det må være positivt. Det er ikke vanlig at våre motparter tenker på bedriftsøkonomisk lønnsomhet i samme grad.
God sentrumsutvikling og strategisk næringsplan
Både Asker og Bærum vedtok strategiske næringsplaner i 2015. Foreningen anbefalte kommunene å ha en strategisk næringsplan i fellesskap. Foreningen fikk ikke gjennomslag for det til tross for at kommunesamarbeid står på dagsorden. Men planene viser at ”man har snakket sammen”.
De økonomiske forutsetningen for næringslivet er ganske mye endret siden forrige plan er ble skrevet. Foreningen har bedt om revidering og oppdatering av faktagrunnlaget. Bærum vil i løpet av våren komme med en oppdatert versjon.
God sentrumsutvikling og trivsel som mottrekk mot netthandel
Netthandel tar i økende grad omsetning fra tradisjonell butikkhandel. Som motvekt har vi bedt om at forretningene og møteplassene gjøres så trivelige og serviceminded at kundene våre velger bort ”ensomhetshandelen foran PC-en” hjemme. Det er både en kommunal og en privat oppgave å sørge for sentrenes og forretningenes attraktivitet, så disse synspunktene har det vært mulig å selge inn overfor kommunene. Det sosiale livet som spinner seg omkring og ut fra forretningene, må ikke tørke ut eller svekkes ved at forretninger og pick up points (hentesteder for varer) separeres. Foreningen har lagt stor vekt på at hentestedene ikke må tillates utviklet i næringsparkene. Pick up point er langt på vei en del av en vanlig forretning. Forretninger som aktivt også driver med netthandel, har vi anbefalt å legge pick up points i forretningene og ha et salgsopplegg for øvrig som gjør butikkhandelen virkelig konkurransedyktig med netthandelen.
Showroom som forretning
Foreningen hevdet i en klagesak for fylkesmannen at showroom må sees på som forretning i arealplansammenheng, og at showroom og andre forretninger må likebehandles. Showroom viser ikke bare varer, men det selges også varer fra de samme lokalene selv om man ikke kaller seg forretning. Fylkesmannen understreket i avgjørelsen at det må ikke selges varer i et showroom. Det er kommunens oppgave å se til at salgsvirksomhet ikke finner sted der. For å klargjøre rettstilstanden og forbygge mot spekulasjon har Foreningen bedt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å se på saken prinsipielt og bestemme at showroom skal ansees som forretning i arealplansammenheng. Foreningen vil unngå at det i fremtiden spekuleres i uklarhet. Det kan fort resultere i forskjellsbehandling mellom forretninger og disse ”liksom ikke”- forretningene. Showroom utenfor sentrummene svekker utvilsomt sentrumshandelen.
Handelsanalysemodellen i bruk i Asker og Bærum
Kommunene har bestemt seg for å bruke handelsanalysemodellen som vi i sin tid ba om og som vi har vært med på utarbeide. Utover en testkjøring mot Fornebu senter etter etablering og i forbindelse med områdereguleringsplanen for Stabekk sentrum, så har vi sett den i bruk i Asker ved områdereguleringen for Føyka – Elvely.
Relatert: Utviklingen i detaljvarehandelen 2004-2014
Arealplaner, bærekraft og forutsigbarhet og juss
Foreningen har som eneste næringsorganisasjon, også i 2015 avgitt uttalelser til kommunenes og fylkeskommunens planer med fokus på rettslig og praktisk forutsigbarhet og økonomisk lønnsomhet for våre medlemmer. Stikkordet for foreningens fokus er : bærekraftige planer som gir et godt grunnlag for bedriftenes beslutninger. Planbestemmelser må være klare og greie å forstå. Det må være godt samsvar mellom overordnete planer og detaljplaner. På dette punktet kom fylkesmannen med en innsigelse mot Bærum kommunes forsøk på å utvide begrepet plasskrevende varer, og på den måten flytte viktig sentrumshandelsvarer også ut av sentrum. Kommunen tok hensyn til denne innsigelsen, og en mangeårig kamp mot begrepsforkludring er avsluttet her. Det er foreningens oppfølging av Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (RPB 2007) og Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur (2001) som har gitt resultater. I flere tilfeller har vi pekt på uklar begrepsbruk og manglende samsvar mellom konkret lovforståelse, overordnete siktemål og konkret gjennomføring. Vi mener selvsagt at vedtatte planer skal følges opp av myndighetene og private tiltakshavere slik at medlemmenes investeringer kan gjøres med størst mulig forutsigbarhet, langsiktighet og godt resultat innenfor tydelige planrammer. Det blir ikke alltid gjort av alle andre. Men det er en glede at Bærum kommune i saken om Europris i Grini næringspark nå har sluttbehandlet den og satt 31.12.2016 som tidsfrist for Europris til å etterleve reguleringsbestemmelsene slik som vi har bedt om siden 2010 og slutte med salg av småvarer (for det vesentligste, ordinære dagligvarer og utvalgsvarer).
I tillegg til i denne konkrete saken har vi også fått gjennomslag i andre saker som gjelder ulovlig bruk. Fylkesmannen har også slått fast at foreningen med rette opptrer som prosessfullmektig/advokat for sine medlemmer i arealplansaker.
Senteranalyse og knutepunktanalyse
Foreningen var tidlig ute med å understreke overfor kommunene at en forutsetning for det lokale livet, er at handel og opplevelse og transport bygges opp omkring de eksisterende sentre . Der må de gis ekspansjonsmuligheter. Det er ikke tvil om at handel, opplevelse og transport er de nødvendige forutsetninger. Senteranalysen til Bærum som ble vedtatt i 2015 sammen med kommuneplanen, bygger på det prinsippet. Det samme gjør Askers gode knutepunktanalyse.
I konkrete saker oppstår det likevel en spenning mellom liv og lære. Eiere av tomme lager- og industrilokaler presser på overfor kommunene for å få fylle lokalene med handel. Foreningens deltakelse i arbeidet med kommunens strategiske næringsplaner har blant annet gitt anledning til å vise sammenhengen mellom handelsetableringer og vedlikeholdet av robust senter- og knutepunktstruktur. Det er vårt spesialområde. Kommuneplanene og de strategiske næringsplanene viser at foreningens innsats nytter.
Reguleringsbestemmelser som fremmer levende sentre og påvirking som nytter
Den gode tendensen fra 2014 er videreført av kommunene i 2015. Det som i sin tid var ”sære” anbefalinger fra forening, har nå blitt 1.prioritetssaker i kommunenes sentrumsarbeide. Vi har gitt en uttalelse mot kontorisering på gateplan i 2015. Foreningen vil at forretninger skal prege sentrumsbildene til glede for seg selv og for sine naboer. Slik realiserer foreningen shared space-idealet i Asker og Bærum.
Lagersalg i tilbakegang
Innsatsen til kommunene mot ulovlige lagersalg har virket. Vi har hatt god kontakt med kommunene og med veivesenet om saker som det har blitt stadig færre av.
Sommershops
Vi hadde ingen slike saker i 2015. Det kan se ut som vårt arbeid her har gitt resultater.
Bedre senterskilting (”Skiltsaken”)
Foreningen anbefaler stadig bedre skilting til sentrene fra hovedveisystemet. Vi møter fortsatt på motstand fra veivesenet. Statens vegvesen mener at skiltingen forstyrrer trafikantene. Det samme sier kommunen. I tillegg skal byggesaksavdelingene godkjenne oppsetting av store skilt langs veien. De er restriktive. Enkelte avslag virker helt urimelige. Det er f. eks. ikke lov å skilte til Bekkestua fra Gjønnessiden av Bærumsveien og Høvikveien. Samtidig skiltes det fra samme punkt til Høvik og Bærums Verk. Foreningen har foreslått at skiltprogram med visning til sentrene blir en del av de nye kommuneplanene både i Bærum og Asker. Forslaget har vi ikke fått noen positiv tilbakemelding på. Men vegvesenet arbeider visst nok med en viss oppmyking av reglementet. Det er også sagt at skiltsaken skal komme opp samtidig med senteranalysen til Bærum som nå er vedtatt. Vi ser for oss at kommunene da vil samordne seg og tillate samme skilting som til industri- og næringsparkene, kulturelle severdigheter, hoteller etc. Vi mener at skilting til sentrene kan begrunnes like godt eller bedre enn skilting til næringsparkene. Men skilt er tydelig vis ingen enkel sak. Foreningen har bedt Samferdselsdepartementet om samme rett til skillting til sentre med forretninger på samme måte som det tillates skiltet i Sverige og Danmark, se vår nettside. Departementet undersøker fortsatt om det er – eller kan gis hjemmel til slik skilting og arbeider fortsatt med forslaget fra Foreningen. Foreningen registrerer at noen skilt settes opp uten tillatelse og at de blir ofte stående. Det kan vi ikke anbefale. Skiltet til Grini næringspark er nå under arbeid hos kommunen som en ulovlighetssak.
Les vårt brev til kommunene om skiltsaken
Søndagsåpne forretninger
Foreningen har tilrettelagt for at medlemmene skal kunne komme til uttrykk med sine standpunkter, men har ikke inntatt noe eget standpunkt. Saken er ikke endelig avgjort.
Kriminalitetsbekjempelse sammen med politiet
Foreningen har gjennomført et kampanjeprosjekt mot butikktyveri. Securitas fikk oppdraget med å utføre den konkrete testingen. Foreningen er eier av prosjektet.
10 sentre og et kjedeforetak har vært med . De har hatt 2 besøk hver av Securitas sine profesjonelle ”tyver”. Forretningene har fått karakter for hvordan de motarbeider butikktyveri. Alt fra personalet til forretningsinnredning og vareutstilling er vurdert.
Forretningene har blitt bestjålet. I oppsummeringsmøtene etterpå har det kommet frem at mange har et forbedringspotensial. Hvor og hvordan de kan forbedre seg er presisert konkret for den enkelte forretning. Prosjektet har vært et nyttig prosjekt på samme måte som forrige gang, i 2009-10. Politiet v/samfunnskontakt Petter Høgli er og har vært en verdifull samarbeidspart. Våkn Opp-manualen (rev. 2014) som hjelpemiddel og veiledningsmateriale for kursing av ansatte og innredning av butikklokaler m. m. foreligger på vår nettside, abhsf.no, med anmeldelsesskjema og tiltakskort m. m. Den kan lastes ned. Manualen skal gi mer fokus på forebygging mot butikktyveri og motivere til flere og riktige anmeldelser av kriminelle forhold. Riktige anmeldelser øker sjansen for å få bukt med kriminaliteten og øker politiets sjanse for å få tildelt økte ressurser til kriminalitetspreventivt arbeid. Det er meget viktig. Stikkord i kampanjen er effektiv overvåkning, riktig utfylte anmeldelser, raske inngrep og raske reaksjoner. Vi oppfordrer forretningene til stadighet å øve på å bli bedre. Politiet oppsummerer året med at det er alt for få anmeldelser i forhold til faktisk kriminalitet hos oss. Det er nyttig også for oss av flere grunner å anmelde. Mange anmeldelser dokumenterer ressursbehovet til politiet for å drive godt kriminalitetsforebyggende – og oppfølgende arbeid. Det øker tildelingen til politiet av midler over statsbudsjettet.
Vinnere av ”Husfruens nøkkelknippe”, kriminalitetsforebyggende fyrtårn, i 2014
Cubus på Trekanten og Kiwi på Vøyenenga Senter fikk æresbevisningen. ”Husfruens Nøkkelknippe” for godt kriminalitetsforebyggende arbeid og for deres oppfølging av anbefalingene i Våkn Opp-kampanjen. Ved en enkel tilstelning på Vøyenenga ble lederne for disse forretningene tildelt diplomene av Ordførerne på juryens vegne. Det ble god dekking fra media og stor intern glede hos prisvinnerne. Et opplagt motiverende tiltak!
Informasjonsarbeidet overfor kommunene
Foreningens har løpende kontakt med næringssjefene. Det er helt avgjørende. Kommunene må legge til grunn et realistisk bilde av forholdene generelt hos våre medlemmer og forretningslivet. Det formidler foreningen. Foreningens analyse, ”Handelsutviklingen i Asker og Bærum fra 2004 til 2015 (første halvår)” er veldig viktig. Det er mye godt arbeid bak denne presentasjonen. Analysen vil bli påbygget med ny info i fremtiden. Foreningen har levert handelsdata i en skjematisk presentasjon siden 1983. Men denne versjonen av analysematerialet hever seg over tidligere fremstillinger og er et godt oppdaterte bidrag til studier av bærekraften til Asker s – og Bærums senterstrukturer – og senterplaner. Analysen kan samtidig vise om forutsetningene for god økonomisk bærekraft for medlemmene i et makroperspektiv slår til. Foreningen ser på analysen som et supplement til kommunenes egen handelsanalyse. Foreningen regner med at analysematerialet vil bli innarbeidet i deres strategiske næringsplaner.
Ytterligere informasjon om foreningens arbeid fås ved henvendelse til foreningen.
Asker/Bærum, 20. januar 2016,
Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening
Heidi Stilling
Elisabeth Selvik Hjelle
Vibeke Glosli
Mette Kiilerich
Wenche Løvland
Vivi Olstad
Kathrine Ingerø
Tanja Venheim Østensen
Arne Eriksen
Anne Birgitte Junge
Jan-Fredrik Larsen