Styre og andre posisjoner og styrets møter i 2013

Styremedlemmene har vært Øyvind Bay, Vibeke Glosli, Mette KiIlerich, Wenche Løvland, Vivi Olstad, Pål André Pedersen, Gry Skådinn, Nicolay B. Vold, Tanja Venheim Østensen.
Styrets leder og daglig leder er Jan-Fredrik Larsen.
Revisor har vært Jon Swensen.
Styret har hatt 6 formelle styremøter. Styremedlemmene har i tillegg hatt løpende kontakt om alle saker av viktighet som foreningen gir uttalelser til m. m.
Foreningen har ledet Våkn Opp-kampanjen i samarbeid med politiet.
Foreningen har hatt diverse møter med kommunene og spesielt i f b med strategisk næringsplan og ellers gjennomført møter med samarbeidsparter og andre etter behov.

Generelt

Foreningen er kommunenes største interesseforening for næringslivet i våre to kommuner og ivaretar særlige bransjeinteresser for medlemmene i den enkelte kommune og det som er fellesinteresser over kommunegrensene.
Foreningen har også i 2013 arbeidet med saker innen et bredt saksfelt. Det har vært mange nye saker og vi har videreført arbeid med saker som ikke ble avsluttet i 2012.
Vi kan igjen summere opp året med at siden 1976 er det tilsynelatende stor variasjon i det konkrete innhold i mange av vi arbeider med, men foreningens fokus er det samme: Best mulig tilretteleggelse for at det skal kunne drives god, lønnsom næringsvirksomhet. Betingelsen for lønnsom drift er i stadig forandring og utvikling, og det er også en forandring foreningen fanger opp og legger til grunn så godt som mulig.

I tillegg til nært samarbeid og kontakt med enkeltbedrifter og sentre som er berørt i de enkelte sakene, har foreningen videreført god kontakt med politiet og vekterselskapene, konfliktrådet, kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Miljøverndepartementet , Vegvesenet og andre lokale handelsstandsforeninger i året som har gått.

Foreningen har videreutviklet og styrket det faglige og politiske nettverket i næringslivet i Asker og Bærum hvor vi som største næringsorganisasjon hører hjemme. Kontaktnettet, de lokale sentrums- og senterforeningene, er utrolig viktig i arbeidet med å finne og fremme gode løsninger for medlemsbedriftene innen saksområdene, forebygging – og bekjempelse av kriminalitet, god forretningsorientert arealplanlegging, bedre forståelse for det sentrumsinterne forretningslivets behov, gjennomføringen av handelsanalyse- og senteranalysearbeid, sørge for at det kommer ”kjøtt på beinet” når økonomiske bærekraftsproblemstillinger drøftes i forhold til forretninger og sentrums behov m. m.

Også i 2013 har foreningen engasjert seg i det allmennyttige arbeidet med å skape god forståelse for bærekraftig handelslokalisering og å fremme handels- og transportformer som vil ha betydning for miljøet vårt. Lovgivning og lokaliseringsbestemmelsene gitt på fylkesnivå har til dels har skiftet fokusområde fra mer ensidig vekt på økonomisk lønnsomhet til organisering og lokalisering av varehandel for å minimalisere forurensning. Se (RPB) Rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre og Forslag til Regional plan for handel, service og senterstruktur (planprogrammet). Foreningen har fortsatt å legge det til grunn og bidratt til at den rikspolitiske bestemmelse skal være et nyttig verktøy for å sikre bærekraften til de etablerte bedriftene og sentre i vårt medlemsområde også bedriftsøkonomisk sett. Vi har gitt uttalelser for å få til en god Regional plan som passer vårt område, Vestregionen, og vi er nå representert i en fylkeskommunal referansegruppe for dette arbeidet.
Når foreningen har generelt vært opptatt av god tilgjengelighet for biler og busser, estetikk- og ordensspørsmål og gode utomhusplaner i utbyggingssaker, så er det overordnet mål å ivareta medlemsbedriftenes og sentrenes konkurransekraft og attraktivitet. Men på vår agenda i denne sammenheng er det også enighet om at bygninger og omgivelser må utformes slik at de har i seg egenskaper og materielt uttrykk som forebygger ordensproblemer og kriminalitet. Her er en spennende forbindelse.

Medlemskontakten

Det har vært saksorientering primært via e-post og møter om konkrete saker.

Økonomisk resultat

Årsregnskapet er gjort opp med et underskudd på kr. 177,77.

De enkelte hovedsaker og hovedsaksområder

”Handelen bygger staden”

Dette prosjektet som ble promotert med styrke i 2012, har vi videreført. Foreningen har aldri vært i tvil om at handelen bygger stedet, våre sentre. Men samme bevissthet og fokus møter vi ikke alltid hos våre offentlige samarbeidsparter. Med utgangspunkt i dokumentasjon fra internasjonale studier har vi med fornyet kraft understreket overfor kommunene hvor viktig og riktig det er å tenke på at det er tilstedeværelsen av gode handelsbedrifter og servicevirksomheter som blir avgjørende for god stedsutvikling. Gode steder, små og store, ”popper” ikke opp selv om politikere og arealplanleggere kunne ønske det. Vi har brukt mye tid på å forklare ”handelens hemmeligheter” blant annet til planleggere og myndighetspersoner med en annen faglig bakgrunn. Og vi har sett at det nytter.

Forbindelseslinjen god tilgjengelighet – god sentrumsutvikling

Vi har stått på for biltilgjengelighet til sentrummene, åpne gater og gode og billige parkeringsplasser, gatelangs foran forretningene. Foreningen har hevdet at ”shared space” er det beste. I 2013 fikk vi til gjeninnføring av bilen i hovedgaten, Rådmann Halmrasts vei, i Sandvika. Kommunens egne undersøkelser biltilgjengeligheten også trakk flere gående til bygaten. Det var morsomt for foreningen. Den hadde alt gjort undersøkelser som viste at biltilgjengeligheten på gateplan ga økt omsetning. Ganske selvsagt, men viktig politisk å legge til grunn når vi alle ønsker levende sentrummer.

Vekten på bedriftsøkonomisk lønnsomhet

Foreningen har fortsatt å understreke det viktige og overordnete hensynet i de fora hvor vi deltar, om at virksomheten til butikker og servicebedrifter må være økonomisk lønnsomt for den enkelte bedrift. Det er innholdet i ”kassa” fra dag til dag sammenholdt med kostnadene med å drive som teller. Det er ikke alltid at våre kontakter tenker det.

God sentrumsutvikling og strategisk næringsplan

Vi har igjen argumentert for god sentrumsutvikling, en hovedsak for foreningen. Så langt som det er mulig, forsøker vi å forene sentrummenes forretningsmessig og sosiale sider slik at det blir gode, lønnsomme møteplasser og med et fint opplevelsesinnhold for publikum. Sentre må utvikles med langsiktig og helhetlig økonomisk bærekraft for øyet. Foreningen deltar i arbeidet med strategisk næringsplan i både Asker og Bærum, Vi har fått ytterligere gjennomslag for at hoveddelen av detaljvarehandelen ikke skal fragmenteres, men lokaliseres i sentrene, en rød tråd i vårt arbeid.

God sentrumsutvikling og trivsel som mottrekk mot netthandel

Det lar seg ikke forklare bort at netthandel også griper inn i tradisjonell butikkhandel og går utover omsetningen til noen. Som motvekt kan vi forsøke å gjøre forretningene og møteplassene så trivelige og serviceminded at kundene våre velger bort ensomhetshandelen foran pc´n hjemme. Det er både en kommunal og en privat oppgave å sørge for sentrenes og forretningenes attraktivitet, også for at det sosiale livet ikke skal tørke ut. Det har vi også understreket overfor de kommunale etater m. fl. som har sentrum og trivsel som deres ansvarsområde. Vi understreker ikke å tillate pic up points i næringsparkene. Det må ansees som vanlig forretning. Ellers så må de av våre medlemmer som også driver med netthandel, søke å legge pick up points i forretningene og ha et salgsopplegg for øvrig som gjør butikkhandelen virkelig konkurransedyktig med netthandelen.

Handelsanalysemodellen for Asker og Bærum

Kommunene har enda ikke introdusert handelsanalysemodellen som nyttig verktøy i arealplanprosesser. Men modellen er der, og vi har foreslått at modellen hvert fall testes ut på konkrete områder. Vi har foreslått Fornebu som testområde i Bærum. Asker har selv bestemt at de vil teste modellen på Vettre og Dikemark. Vi har virkelig tro på handelsanalyse som planverktøy og vært faglig pådriver for analysebruk fra kommunenes side fra første stund. Ikke farlig med ny kunnskap som enkelte politikere synes å frykte.

Arealplaner, bærekraft og forutsigbarhet

Foreningen har som eneste organisasjon, også i 2013 avgitt uttalelser til kommunenes og fylkeskommunens planer med vårt fokus, rettslig forutsigbarhet og økonomisk lønnsomhet for våre medlemmer. Stikkord : bærekraftige planer og godt grunnlag for bedriftenes beslutninger. Planbestemmelser må være klare og greie å forstå. Det må være godt samsvar mellom overordnete planer og detaljplaner. Spesielt viktig er foreningens oppfølging av RPB for medlemmene og Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. I flere tilfeller har vi pekt på uklar begrepsbruk og manglende samsvar mellom overordnete siktemål og konkret gjennomføring. Vi mener selvsagt at vedtatte planer skal følges opp av myndighetene og private tiltakshavere slik at medlemmenes investeringer kan gjøres med størst mulig forutsigbarhet, langsiktighet og godt resultat. Men det blir ikke alltid gjort av alle andre. Vi synes det er merkelig hvordan kommunene i enkeltsaker kan se bort fra klar juss.
I Bærum har vi hatt spesiell positiv kontakt med kommunes planjuridiske enhet i dette oppfølgingsarbeidet. Denne kontakten må være positiv toveis, men ligger nå litt nede.
Vårt prinsipielle synspunkt ligger fast, at de etablerte sentre må få økt fokus og rom for videre utvikling samtidig som handelsutvikling i industriparkenes tomme lokaler holdes tilbake for bruk til sine opprinnelige reguleringsformål.

Senteranalyse og knutepunktanalyse

Temaet er fortsatt like aktuelt. Fremdriften i Bærums senteranalyse avhenger av handelsanalysen. Asker har gode knutepunktanalyser med bidrag fra foreningen som skal implementeres i næringsplan og kommuneplan. Vi er nå meget spente på Asker kommunes arbeid med Føykaplanene og videre utvikling på Billingstadsletta mot Berger og Nesbru, se vår uttalelser her.Bærums arbeid med Sandvika sentrums fornyelse i øst viser også at kommunen tar disse analyseutfordringene på alvor. Kommunen vil la hele senterstrukturen underkastes en senteranalyse i f b med kommuneplanrulleringen.

Reguleringsbestemmelser som fremmer levende sentre

Her har vi særlig vært opptatt av hvordan kommunene ivaretar hva som skjer på gateplan. Begge kommuner kan berømmes. Vi viser til konkrete saker blant annet i Sandvika hvor kontorisering av ledige lokaler er nektet. Bra.

Lagersalg

Innsatsen til kommunene mot ulovlige lagersalg har virket. Det har blitt færre ulovlige lagersalg. Det er bare få eksempler fra 2013 på at lagersalg har blitt gjennomført. Vi samarbeider her godt også med vegmyndighetene på kommune- og fylkesnivået for å forhindre reklamering på off. veggrunn av lagersalg. Men hva skal kontrollmyndighetene gjøre når deres fjerning av plakateringen ikke respekteres? Vi har foreslått bøtelegging administrert av kommunens parkeringsetat.

Sommershops

Til tross for at Bærums politiske myndigheter signaliserte at tillatelser ikke ville bli gitt i 2013, så ble praksis en annen når søknadene kom på bordet. Riktig nok strammet politikerne noe inn på tiden slik at sommerforretningene ikke fikk 6 måneders varighet som søkt om. Men vi er helt uenige i kommunens behandling av disse sakene som er mye mer skadelig for faste forretninger enn politikerne synes å tro i Bærum. Vi registrerer med glede at Asker har en annen mer butikkvennlig praksis på dette området.

Senterskilting

Foreningens anbefaling, Skilting til sentrene fra hovedveisystemet, har også i 2013 møtt motforestillinger hos kommunenes veivesen. Særlig merkelig at det ikke skal være lovlig å skilte til Bekkestua fra Gjønnessiden av Bærumsveien og Høvikveien, mens man fra samme punkt kan skilte til Høvik og Bærums Verk. Foreninge har foreslått at skiltprogram med visning til sentrene blir en del av de nye kommuneplanene både i Bærum og Asker. MIKK-utvalget avviste ikke akkurat forslaget når vi fremmet det der, men viste det videre i den store kommuneplanprosessen. Det er også sagt at saken skal komme opp samtidig med senteranalysen til Bærum. Vi ser for oss at kommunene da vil samordne seg og tillate skilting slik vi nå alt ser til industri- og næringsparkene, kulturelle severdigheter, hoteller etc. Vi mener at skilting til sentrene kan begrunnes like godt som skilting til næringsparkene eller kanskje enda bedre. Skilter ingen enkel sak.

Kriminalitetsbekjempelse

Den reviderte og utvidete versjonen av Våkn Opp-manualen som hjelpemiddel og veiledningsmateriale for kursing av ansatte og innredning av butikklokaler m. m. foreligger nå også i nettversjon og kan lastes ned fra foreningens hjemmeside. Et godt virkemiddel som bør føre til flere anmeldelser av kriminelle forhold som opplagt finnes. Riktige anmeldelser øker sjansen for å få bukt med kriminaliteten og øker politiets sjanse for å få tildelt økte ressurser til preventivt arbeid. Det er meget viktig. Stikkord i kampen er effektiv overvåkning, riktig utfylte anmeldelser, raske inngrep og reaksjoner.

Handelsbedriftene som kriminalitetsforebyggende fyrtårn

For 2012 fikk Meny i Sandvika og Norgesgruppen Husfruens Nøkkelknippe. Stor ære og heder ble Jan Vedvik og Kurt Thomassen med medarbeidere til del da ordfører Krog delte ut diplomene på juryens vegne.

Informasjonsarbeidet overfor kommunene

Kontakten med næringssjefene er helt avgjørende. Siktemålet er at kommunene skal ha et realistisk bilde av status generelt hos våre medlemmer. Foreningen legger frem årlig omsetningsanalyser basert på tall fra Merverdiavgiftsregisteret og sentrene. De danner basis for vår analyse av ”tingenes tilstand” innen medlemsområdet. Dette materialet har vi levert til medlemmene og kommunene siden 1983. Det er viktig bidrag når bærekraften i senterstrukturene – og senterplanene til kommunene vurderes for medlemmene og suppleres i fremtiden av kommunenes egen handelsanalyse.

Ytterligere informasjon om arbeidet fås ved henvendelse til foreningens daglige leder.

Asker/Bærum, 23. januar 2014,
Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening

Øyvind Bay         Vibeke Glosli         Mette Kiilerich         Jan-Fredrik Larsen         Wenche Løvland

Vivi Olstad Gry Skådinn         Carl Nicolai B. Vold         Tanja Venheim Østensen

 

Last ned Årsberetning for 2013 (PDF)