Styre og andre posisjoner og styrets møter i 2012
Styremedlemmene har vært Øyvind Bay, Vibeke Glosli, Ann-Kristin Jenvild, Mette KiIlerich, Vivi Olstad, Gry Skådinn, Nicolay B. Vold, Hanne Wagle, Tanja Venheim Østensen.
Styrets leder og daglig leder er Jan-Fredrik Larsen.
Revisor har vært Jon Swensen.
Styret har hatt 6 formelle styremøter, og styremedlemmene har i tillegg hatt løpende kontakt om alle saker av viktighet som foreningen gir uttalelser til m. m.
Generelt
Foreningen er kommunenes største interesseforening for næringslivet i våre to kommuner og ivaretar særinteresser for medlemmene i den enkelte kommune og det som er fellesinteresser over kommunegrensene. Foreningen har også i 2012 arbeidet med et bredt saksfelt. Det har vært mange nye saker og vi har videreført arbeid med saker som ikke ble avsluttet i 2011. Siden oppstart i 1976 er mange av de konkrete sakene konkrete varianter over samme tema: Best mulig tilretteleggelse for at det skal kunne drives god, lønnsom næringsvirksomhet. Betingelsen for lønnsom drift er i stadig forandring og utvikling, og det er også foreningen.
I tillegg til nært samarbeid og kontakt med enkeltbedrifter og sentre som er berørt i de enkelte sakene, har foreningen særlig har hatt kontakt med politiet og vekterselskapene, konfliktrådet, kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Miljøverndepartementet , Vegvesenet og andre lokale handelsstandsforeninger.
Foreningens siktemål er som sagt å utvikle og styrke det faglige og politiske nettverket i det lokale næringslivet hvor vi som største næringsorganisasjon hører hjemme. Kontaktnettet, de lokale sentrums- og senterforeningene, skal nevnes spesielt i arbeidet med å finne gode og riktige løsninger for medlemsbedriftene innen saksområdene, forebygge – og bekjempe kriminalitet, arealplanlegging, handelsanalyse- og senteranalysearbeid, belysing av økonomiske bærekraftsproblemstillinger m. m. Også i 2012 har foreningen engasjert seg i arbeidet med å få til og skape god forståelse for bærekraftig handelslokalisering og å fremme handels- og transportformer som vil ha betydning for miljøet vårt. Overordnet lovgivning og lokaliseringsbestemmelsene gitt på fylkesnivå har til dels har skiftet fokusområde fra mer ensidig vekt på økonomisk lønnsomhet til organisering og lokalisering av varehandel for å minimalisere forurensning. Se (RPB) Rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre og Forslag til Regional plan for handel, service og senterstruktur (planprogrammet). Foreningen har bidratt til at den rikspolitiske bestemmelse skal være et nyttig verktøy for å sikre bærekraften til de etablerte bedriftene og sentre i vårt medlemsområde også bedriftsøkonomisk sett. Vi har gitt uttalelser for å få til en god Regional plan som passer vårt område, Vestregionen. Foreningen har generelt vært opptatt av god tilgjengelighet for biler og busser, estetikk- og ordensspørsmål og gode utomhusplaner i utbyggingssaker. Overordnet mål er å ivareta medlemsbedriftenes og sentrenes konkurransekraft og attraktivitet. Bygninger og omgivelser må ivareta egenskaper som forebygger ordensproblemer og kriminalitet. Medlemskontakten med saksorientering etc. foregår primært via e-post.
Økonomisk resultat
Årsregnskapet er gjort opp med et underskudd på kr. 8.014,68 som balanseres av fjorårets overskudd på kr. 28.636.
Hovedsaker/hovedsaksområder
”Handelen bygger staden” Det har alltid vært en hovedsak at handelen bygger stedet, våre sentre. Med utgangspunkt i dokumentasjon fra internasjonale studier har vi med fornyet kraft understreket overfor kommunene viktigheten og riktigheten i å tenke på at det er tilstedeværelsen av gode handelsbedrifter og servicevirksomheter som blir avgjørende for god stedsutvikling. Gode steder, små og store, kommer ikke av seg selv selv om politikere og arealplanleggere kunne ønske det. Vi har brukt mye tid på å forklare ”handelens hemmeligheter” blant annet til planleggere og myndighetspersoner med en annen faglig bakgrunn. Og vi har sett at det nytter.
Vekten på bedriftsøkonomisk lønnsomhet
I mange fora hvor vi deltar er det viktig å få frem det overordnede hensynet til at næringslivet må være økonomisk lønnsomt for den enkelte bedrift. Det er hva som kommer inn i ”kassa” fra dag til dag som teller. For noen av våre samarbeidende parter er det ikke alltid nærliggende å tenke i de baner. Men det gjør foreningen så langt som det er mulig.
God sentrumsutvikling
Det er hovedsaken for foreningen. Så langt det er mulig, søker vi å forene sentrums forretningsmessig og sosiale sider slik at det blir gode, lønnsomme møteplasser. Sentre (flertall) må utvikles med langsiktig og helhetlig økonomisk bærekraft for øyet. Handelsanalysemodellen for Asker og BærumKommunene har sammen med konsulentselskapet, Agenda Kaupang AS, gjort en stor innsats for å komme frem til et modellopplegg og et analyseverktøy som kan gi oss realistiske og enda bedre planer når det gjelder den økonomiske bærekraft i utbyggingssammenheng. Vi har gitt våre bidrag og blitt holdt orientert. Arbeidet har møtt på utfordringer. Enkelte utenfor foreningen har vært redde for at en saklig utredning skal være et politisk dokument. Vi håper på vedtak i 2013.
Arealplaner, bærekraft og forutsigbarhet
Foreningen har som eneste organisasjon, avgitt uttalelser til kommuneplaner, kommunedelplaner, reguleringsplaner og endringsplaner med vårt fokus, rettslig forutsigbarhet og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. De enkelte planene må være bærekraftige og gi godt beslutningsgrunnlag for bedriftene. Planbestemmelser må være klare og greie å forstå. Det må være godt samsvar mellom overordnete planer og detaljplaner. Spesielt viktig er foreningens oppfølging av RPB for medlemmene og Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. I flere tilfeller har vi pekt på uklar begrepsbruk og manglende samsvar mellom overordnete siktemål og konkret gjennomføring. Vi mener selvsagt at vedtatte planer skal følges opp av myndighetene og private tiltakshavere slik at medlemmenes investeringer kan gjøres med størst mulig forutsigbarhet, langsiktighet og godt resultat. Men det blir ikke alltid gjort av alle andre. I Bærum har vi hatt spesiell positiv kontakt med kommunes planjuridiske enhet i dette oppfølgingsarbeidet. Foreningen har vunnet frem med sine synspunkter når det gjelder god sentrums-utvikling og bærekraft i enkeltsaker og prinsipielt mener i å kunne registrere, en voksende forståelse for at de etablerte sentre må få økt fokus og rom for videre utvikling samtidig som handelsutvikling i industriparkenes tomme lokaler holdes tilbake.
Senteranalyse og knutepunktanalyse
Fremdriften i Bærums senteranalyse avhenger av handelsanalysen. Asker har gode knutepunktanalyser med bidrag fra foreningen. Vi er nå meget spente på Asker kommunes arbeid med Føyka-planene, se vår uttalelse, og Bærums arbeid med Sandvika sentrums fornyelse blant annet.
Reguleringsbestemmelser som fremmer levende sentre
Vår understreking av at det må innreguleres og ivaretas at det er forretninger og annen aktivitetsfremmende virksomhet i gateplan ivaretas stadig bedre av kommunene.
Lagersalg
Innsatsen til kommunene mot ulovlige lagersalg har virket. Det har blitt færre ulovlige lagersalg. Men vi har noen eksempler fra 2012 på at lagersalg gjennomføres mot gjeldene bestemmelser. Det er godt samarbeid med vegmyndighetene på kommune- og fylkesnivået for å forhindre reklamering på off. veggrunn av lagersalg. Men hva skal kontrollmyndighetene gjøre når deres fjerning av plakateringen ikke respekteres?
Sommershops
Foreningen har krevet at kommunene ikke skal gi særfordeler til private tiltakshavere og tillate etablering av sommershops i idrettshaller og på skoler. Selv om foreningen har fått gjennomslag for vårt standpunkt og vår anbefaling i teorien og den vedtatte politikken, har politikerne hatt problemer med å følge opp i 2 konkrete saker; Rud idrettshall og Bobla på Kadettangen. Men vedtakene setter samtidig kroken på døra for salg fra de samme lokalene fra 2013.
Senterskilting
Foreningens anbefaling, Skilting til sentrene fra hovedveisystemet, har til nå møtt motforestillinger hos kommunenes veivesen og blitt satt på vent. Men det er lovet at saken skal komme opp samtidig med senteranalysen til Bærum. Vi ser for oss at kommunene da vil samordne seg og tillate skilting slik vi nå alt ser til industri- og næringsparkene, kulturelle severdigheter, hoteller etc. Vi mener at skilting til sentrene kan begrunnes like godt eller kanskje enda bedre. Men det er ingen enkel sak.
Kriminalitetsbekjempelse
Arbeidet vårt med å bekjempe kriminalitet for medlemmene har fortsatt mye i samme sporet som tidligere år, men nå med Våkn Opp-manualen som nytt hjelpemiddel. Vi savner flere anmeldelser av kriminelle forhold som opplagt finnes. Det vil øke politiets ressurser til preventivt arbeid og er meget viktig. Stikkord er effektiv overvåkning, riktig utfylte anmeldelser, raske inngrep og reaksjoner.
Handelsbedriftene som kriminalitetsforebyggende fyrtårn
For 2011 fikk Millea på Trekanten Husfruens Nøkkelknippe. Også for 2012 blir det utdelt diplom til en (eller flere) bedrifter som spesielt har utmerket seg med tyveri- og svinnforebyggende arbeid og derved har gjennomført intensjonene med kampanjen.
Informasjonsarbeidet overfor kommunene
Kontakten med næringssjefene er helt avgjørende. Siktemålet er at kommunene skal ha et realistisk bilde av status generelt hos våre medlemmer. Foreningen legger frem årlig omsetningsanalyser basert på tall fra Merverdiavgiftsregisteret og sentrene. De danner basis for vår analyse av ”tingenes tilstand” innen medlemsområdet. Dette materialet har vi levert til medlemmene og kommunene siden 1983. Det er viktig bidrag når bærekraften i senterstrukturene – og senterplanene til kommunene vurderes for medlemmene og suppleres i fremtiden av kommunenes egen handelsanalyse.
Ytterligere informasjon om arbeidet fås ved henvendelse til foreningens daglige leder.
Asker/Bærum, 13. februar 2013
Asker og Bærum handels- og servicebedrifters forening
Vibeke Glosli
Hanne Wagle
Ann-Kristin Jenvild
Mette Kiilerich
Jan-Fredrik Larsen
Vivi Olstad
Gry Skådinn
Øyvind Bay
Carl Nicolai B. Vold
Tanja Venheim Østensen