Bærum kommune er i gang med å utarbeide strategisk næringsplan. Formålet med dialogmøtet var å orientere om prosessen og få innspill til arbeidet.

1. Prosessen.

Haugland sa at arbeidsprogrammet for næring ble vedtatt i 2010. Programmet skisserer relativt konkrete næringspolitiske tiltak. Det skal rulleres i andre halvdel av kommunestyreperioden 2011-2015. Formannskapet har vedtatt å oppgradere arbeidsprogrammet til strategisk næringsplan. Asker kommune er i ferd med å rullere sin tilsvarende plan. Oxford Research har utarbeidet en samfunns-, nærings- og SWOT 1 – analyse på oppdrag fra Asker og Bærum. Analysen er ment som kunnskapsgrunnlag for arbeidet med de to kommunenes nye næringsstrategier. Analysen ser på ni drivere for næringsutvikling. Driverne er hentet fra modellen som ligger til grunn for rapportene om verdiskapingsevnen i norske storbyregioner.
Det er reist spørsmål om Asker og Bærum bør lage en felles næringsstrategi. I den pågående rulleringen, vil man samordne noen punkter. Felles næringsstrategi kan være aktuelt på et senere tidspunkt. Ordførerne har uttalt seg positiv i den retning. Handelsstandsforeningens representanter ga uttrykk for at næringsstrategien bør omtale varehandelen. Det bør gå klart fram hva slags utvikling man ønsker seg og aktuelle virkemidler for å nå målet. Mht 1 SWOT-analyse er en analyse som tar for seg styrker, svakheter, muligheter og utfordringer.samordning med Asker, er Handelsstandsforeningen en interkommunal forening som anbefaler mest mulig samordning.
Bærum Næringsråd arrangerte sin næringslivsdag 16. september 2013. Temaet var næringsstrategien. I plenum og fire workshoper, satt man fokus på tre av driverne i Oxford-analysen – nemlig arealpolitikk for bolig og næring, samferdsel og kompetanse, i tillegg så man på sentrumsutvikling. Det var bred enighet om at sentrumsutvikling er av stor betydning for næringslivet i Bærum. Bærum kommune vil gjennomføre dialogmøter med varehandelen og servicebransjen (ref. dagens møte), olje- og gassnæringen og IT-bransjen. Planen er å sende utkast til næringsstrategi på høring i februar, og vedta strategien før sommerferien 2014.

2. Oxford-analysen.

Handelsstandsforeningens representanter sa at Oxford-analysen er lite nyttig for handelen. Etter deres mening inneholder den mange opplagtheter og informasjon som alt er tilgjengelig hos kommunene og andre. Den sier ikke noe om varehandelens betydning – noe som er en stor svakhet (varehandelen er kommunens største næring). Analysen fokuserer for mye på kunnskapsnæringene bl.a. i punktet om rekruttering, der man ikke omtaler rekrutteringsutfordringer i varehandelen. Haugland sa at analysen er utformet i tråd med bestillingen fra Asker kommune og Bærum kommune, og tar for seg driverne for næringsutvikling. Det lå ikke i oppdraget å studere de ulike næringene/bransjene. SWOTen peker på rekrutteringsutfordringer generelt, derunder varehandelen.

3. Handelsstandsforeningens innspill og synspunkter

Handelsstandsforeningens representanter understreket at de er spesielt opptatt av senterstruktur, sentrumsutvikling, bruk av næringsparker og framtidas handel ref. netthandel. Viktige punkter er:

• Forholdet mellom sentrene (senterstrukturplanen) og forholdene internt i det enkelte sentrum (hvordan er gatene, bruken av bygningene, parkering, atkomst, skilting er, for å nevne noe).
• Rammene for god handel og service og opplevelse er viktige forutsetninger for lønnsom drift for forretningene. Og lønnsomme forretninger er de beste partnere for kommunen når den skal få gjennomført sine politiske planer og vedtak til beste for innbyggerne. Kommunen har derfor en egeninteresse i at forretningene har god lønnsomhet uten at det skapes monopolsituasjoner. Et visst fokus på økonomisk lønnsomhet må derfor gjenspeiles i arealplanene og spesielt i kommunens arbeid med senterstrukturen når det gjelder volumer og tilgjengelighet.Her kommer handelsanalysen inn for å sikre både forretningsmessige og samfunnsmessige fornuftige beslutninger.
• Det bør bygges gode sentra med miks av handel og andre aktiviteter. Nærhet til kollektivknutepunkter og gode parkeringsmuligheter er viktig. Sentraene bør være fleksible. Det bør legges til rette for at lavprisforretninger lokaliseres inntil eksisterende sentra og derved bidra positivt til sentraenes robusthet og vitalitet. Man må ta hensyn til lavprisforretningenes behov for rimeligere lokaler, enkel og billig parkering og lave felleskostnader. Fragmentering må forhindres, samtidig som man dra størst mulig nytte av eksisterende infrastruktur i sentraene.
• Handel i næringsparkene, spesielt detaljhandel, undergraver sterke sentra og må unngås (ref. vedtak knyttet til Grini-næringspark og Rud/Hauger næringspark).
• Man bør planlegge/regulere for bolig, handel og annen næring på en helhetlig og langsiktig måte. Boligområdet nord-vest for Rud/Hauger næringspark ble vist til som et dårlig eksempel.
• Det må være like betingelser for etablering av varehandel på ulike steder i Bærum. Handelsetableringene må baseres på reguleringsplaner med klare bruksbestemmelser.
• Det er behov for klare definisjoner av begreper som plasskrevende næring/arealkrevende produkter. Plasskrevende varer er definert.
• Det er mange unge som jobber innen varehandelen. De har ikke bil. Varehandelen bør derfor legges nært til kollektivknutepunkter. For å imøtekomme behovet for – og kravet til kortreist arbeid og for å underbygge at sentraene blir brukt som møteplasser i bred forstand, må boligbyggingen i større grad legges til sentraene. Det anbefales at flere mindre boliger (kompaktboliger) bygges. Varehandelens medarbeidere har dårligere økonomiske forutsetning for å delta i et kostbart boligmarked. Mange er i en studiesituasjon. Dette representerer en mix av levemåte og økonomi som tilsier at det bør byggs en god del sentrumsnære, enklere boliger for å ivareta flere arbeidstakeres hensyn.
• Bilen har kommet for å bli, og det er alt mange utslippsfrie biler. Man må ikke ofre bilen på sentra-/sentrumsutviklingens alter, men se på bilen/bilisten som en positiv aktør som gir liv i gatebruksformen, shared space.
• Varehandelen er i endring. Netthandelen øker. Noe av utviklingen går i retning av integrering av butikk og netthandel ved atnetthandelsbutikkene etablerer pick-up-points i sine lokale forretninger – feks Jernia. Dette vil øke. Spørsmålet er hvor pick-up-points skal lokaliseres – i butikk, i sentraene, i næringsparkene eller langs hovedfartsårene. Bærum kommune må utforme en politikk som tar sikte på å integrere pick-up-points og lokalforretninger så langt råd er.
• Markedet styrer. Det er fare for at høye boligpriser vil fortrenge handel og annen næring i sentraene, derunder fra Sandvika. Det må formuleres tydelige reguleringsbestemmelser som sikrer handel, service og også opplevelsesvirksomheter mot å bli presset ut. Handelsstanden understreker at denne balansen mellom virksomheter og service i bred forstand og boliger med en mangfoldig brukergruppe, er avgjørende for sentrumsutviklingen generelt. Utvikling av Hamang-området kan tappe Sandvika Øst ytterligere. Det vil skje en positiv utvikling i dette området når markedet er modent for det.

Fra Bærum kommunes side, ble det påpekt at:

• Man deler Handelsstandsforeningens syn om å bygge gode sentra, Bærum kommune har en restriktiv holdning til detaljhandel i næringsparkene, politiske vedtak og administrasjonens innstilling er ikke alltid sammenfallende. Bærum kommune har et annet syn enn Handelsstandsforeningen om parkeringspolitikk, ref. klimautfordringer og arealdisponering.
• Kommunestyret har vedtatt ny arealstrategi. Den omtaler senterstrukturen, angir et hierarki mellom sentraene og peker på sentra med utviklingspotensial.
• Strukturendringer og høye boligpriser setter næringsparker under press. Det er ikke ønskelig med detaljhandel i næringsparkene, vi må unngå å bygge ned for mye næringsareal, samtidig må næringsparkene gis vilkår for økonomisk bærekraftige drift. Dette er en vanskelig balansegang.
• Pick-up-poients kan lokaliseres på egne steder eller i butikk. Her vil det skje en utvikling. Bærum kommune vil følge og være forberedt på utviklingen.

Kort oppsummert, Handelsstandsforeningen ønsker at næringsstrategien
omtaler varehandelen som den største bransjen i Bærum, at sentrum har
sin egenverdi som utviklingsdrivere og at betydningen av å bygge gode
sentra/sentrum understrekes. Videre at detaljhandel ikke bør lokaliseres i
næringsparkene, samt at arealpolitikken må ta høyde for morgendagens
handelsstruktur med pick-up-points slik at også nye handelsformer kanvære med på å styrke handelens møteplasser.
Bærum kommune ba Handelstandsforeningen sende skriftlig innspill med
forslag til punkter som bør med i næringsstrategien.

Referat fra møtet hos Bærum kommunes næringssjef (DOC, 80kb)